Fører «Fortrolige samtaler» til Riksteatret

RIGA (Dagsavisen): - Jeg har så mye materiale fra Ingmar, han sendte meg manuskriptet og ba meg gjøre noe med det. Jeg svarte at, «jammen Ingmar, dette er så personlig at dette må du gjøre selv». Han ville ikke, sier Liv Ullmann, og med det begynte et godt kjent kapittel i skandinavisk filmhistorie.

I 1996 hadde Ullmann som regissør premiere på den todelte filmen «Fortrolige samtaler», produsert av den svenske statskanalen SVT, med Pernilla August og Max von Sydow i hovedrollene. Fire år senere skulle hun følge opp med «Trolösa». Nærmere tjue år etter skal Ingmar Bergmans fortellinger basert på hans egne foreldre, om ringvirkningene etter den gudfryktige prestefaren og moren og deres ekteskap, bli norsk teater, også denne gangen i Ullmanns regi.

Personlig

- Saken er at jeg har så mye som Ingmar har skrevet, og jeg har dagbøkene hans fra det året han ga meg i gave. Dette var en mann som satte seg ned og skrev noe som var utrolig personlig og som han ga til en regissør. Hun var meg, og jeg adapterte det fra en monolog til det som ble filmen «Fortrolige samtaler», og nå skal det bli teater. Og ja, jeg skal regissere selv, sier Ullmann, som ble verdensberømt som skuespiller gjennom den daværende ektemannen Ingmar Bergmans filmer.

Remlovs idé

Dagsavisen møter henne i Riga, der hun har premiere på filmen «Miss Julie» og skal dele ut priser i øst og vest under helgens European Film Award. Hedersgjesten blir mottatt som den stjernen hun er og er i strålende humør fordi hun akkurat har ommøblert ansiktene til hoffet av festival- og filmsjefer som følger henne som et statsoverhode i Rigas Art Nouveau-tunge Splendid-kino. Gravalvorlig og med tårer i øynene under en perfekt oppsatt frisyre forteller hun at sminkøren de har gitt henne uten forvarsel kuttet av henne tjue centimeter av håret fordi hun mente at gamle damer ikke bør ha langt hår. Så bryter hun ut i hjertelig latter og byen begynner å puste igjen. «Fortrolige samtaler» er imidlertid ikke en av Ullmanns hyppige «practical jokes»

Ideen til å sette opp stykket kom til og realiseres gjennom påtroppende teatersjef på Riksteatret, Tom Remlov. Snart kom flere teatersjefer på banen, Hanne Tømta på Nationaltheatret som tidligere har gitt Liv Ullmann muligheten til å sette opp «Onkel Vanja», og Eirik Stubø som fra neste år overtar Dramaten.

Utveksling

- Tom Remlov hadde ideen, jeg ville aldri kommet på det selv. Han ville ha det for Riksteatret, men kort etter kom Hanne Tømta og Nationaltheatret med, og så kom plutselig Dramaten med hvor vi har vår nye norske teatersjef Eirik Stubø fra nyttår. Det er tre store teatre, det ene store svenske som skal hylle Ingmar, det norske Nationaltheatret som skal hedre skuespillet, og så teatret som hadde den opprinnelige ideen, Riksteatret og Tom Remlov. Det blir en annerledes Riksteaterturne, en utveksling mellom oss alle, sier Ullmann.

Skuespillerne er også klare.

- Blir det et nordisk skuespillerlag?

- Det kan nok bli en blanding, men nå er vi jo så heldige at vi har norske skuespillere i Sverige, sier Ullmann lurt.

Miss Julie

For Ullmann nærmer det seg nå slutten på en lang rundreise med filmen «Miss Julie», filmen basert på August Strindbergs stykke med Jessica Chastain og Colin Farrell i hovedrollene. Også filmen er det nærmeste man kommer filmatisert teater.

- Det har gått hjem hos noen kritikere, hos andre ikke, men stort sett har den fått den mottakelsen jeg ønsket. Sånn er det bare. Fra publikum har jeg fått mange og utrolige tilbakemeldinger, fra folk jeg ikke kjenner og fra folk jeg kjenner fra førti år tilbake som har skrevet tilbake på en måte de aldri har gjort før. Det har vært mer fantastisk enn noe annet jeg har fått av tilbakemeldinger på en film, sier Ullmann, som er inne i en kreativ epoke i livet. Å spille i «Lang natts ferd mot dag»-oppsetningen på Riksteatret ble et vendepunkt, forteller hun.

Kommet hjem

- Jeg følte at jeg kom hjem fordi jeg fikk reise og være sammen med kollegaer, jeg fikk reise Norge rundt og det var så vanlig, jeg kom hjem og jeg var skuespiller, sier hun. En journalist i Riga spurte Ullman om hvordan det var i stå i skyggen av Ingmar Bergman.

- Det er så tåpelig sagt for hvis jeg er det er det bare for å kunne stå i det lyset. Og jeg vet jo også at Ingmar ikke kunne laget de filmene han lagde uten meg. Det hadde vært andre filmer, sikkert like bra men annerledes. Å sette opp «Fortrolige samtaler» på teater nå blir en takk til Ingmar også fordi jeg sitter på så rikt materiale og fordi den gangen jeg fikk det så sa han: «det er bare du som kan gjøre dette Liv, fordi du tror på Gud og det gjør ikke jeg». De ordene skal han få spise i seg. Det klart hvis du sier noe sånt så tror du på Gud, og jeg tror det er et stykke som passer veldig godt rundt i Norge akkurat på dette tidspunktet.