Kultur
«Forbrytar og straff»: Teatret som terapirom
Teaterversjonen av Kathrine Nedrejords roman «Forbryter og straff» har blitt en summarisk scenefortelling i et klisjépreget scenerom. Heldigvis står en sterk skuespiller på scenen.
Kirsti Refseth framfører teaterstykket «Forbrytar og straff», basert på Kathrine Nedrejords roman.
Ole Herman Andersen/Det Norske Teatret
Ny teatersesong betyr også nye iscenesettelser av både norsk og internasjonal skjønnlitteratur. Kathrine Nedrejord er en forfatter som, selv om året fortsatt er ungt, allerede har fått se en av sine fortellinger på scenen. Teaterversjonen av hennes «Lappjævel (2020) var året første produksjon ved Beaivváš/Det samiske nasjonalteatret. På Det Norske Teatret kan vi nå se iscenesettelsen av en annen Nedrejord-roman, nemlig «Forbryter og straff» fra 2022.
«Forbryter og straff» er en terapeutisk og selvbiografisk roman som tar for seg Nedrejords egen opplevelse og bearbeiding av en overfallsvoldtekt. Også den sterkt følelsesladde romanen «Forvandlinga» fra 2018 tar for seg denne opplevelsen, men stilen og tilnærmingen i roman nummer to er mer essayistisk og reflekterende, uten det samme voldsomme kaoset og trykket av følelser. I regissør Julia Marko-Nords sceneversjon på Det Norske Teatrets Scene 2 er imidlertid følelsestrykket stort. Allikevel berører ikke denne forestillingen slik man kunne håpet og forventet.
Intervju med Kathrine Nedrejord: – Jeg fikk råd om å dempe det samiske
