«Fønix»: Fugler som ikke synger

Operakompaniene i landets tre største byer har samarbeidet om å bestille tre nye sceniske musikkverk. Denne uken flyttet Trondheims bidrag, «Fønix», inn på Den Norske Opera & Ballett. Bak står scenekunstner og regissør Lisa Lie og musiker Stian Westerhus. Begge er også på scenen.

I egyptisk mytologi er fugl Fønix en fabel om gjenfødelse. En dag brenner morgenrøden fugl Fønix til aske, og opp av asken flyr en ny, ung fugl. På scene 2 har Lie og Westerhus laget et rituale i fire deler der en ny frivillig person blir begravet og gjenoppstår hver kveld, og der hver ny forestilling vil ta opp i seg elementer fra personens livshistorie. På generalprøven jeg så onsdag, ble Katja K. Bergstrøm lagt i jorden og hentet tilbake. Rundt henne utgjorde fem skuespillere og to sangere et slags forhekset begravelsesbyrå. Skuespillerne hadde dobbeltroller som fugler og mennesker og imponerte både tekstlig og fysisk. Rundt dem igjen spilte Maja Nilsens scenografi på fuglereir, bikuber, honning og fruktbarhet.

Men hva som eventuelt kommer fra Bergstrøms tilværelse og hva som kommer fra Lisa Lies utømmelige kilde av figurer og fortellinger, er vanskelig å vite. Lies scenetekst kan skifte på et splittsekund fra det inderlige til det patosfylte til at skuespiller Kjersti Aas Stenby (svane, Albedo og Svanhild) kommenterer sin egen tillagte sørlandsdialekt. Når Fønix dukker opp, heter han Reidar. Det er overstrømmende og morsomt. Sceneteksten blir materie. Du kan zoome ut og følge den som en koreografi, men du vet aldri når formaninger som «Ikke spis i dødsriket!» drar deg inn igjen.