Folkefinansiering gir ikke filmfest

Flere norske filmprodusenter har det siste året kastet seg på crowdfunding-bølgen, forsøkt å få inn penger via innsamlingsaksjoner på nettet til filmprosjektene sine. Ikke alle klarte å få inn summene de håpet på, men en kunstner nordmenn gjerne er med på kronerulling for er Christopher Nielsen og hans dataanimerte kortfilmprosjekt «Rulletrappen».

Folkefinansiering

Fredag la «Rulletrappen»-produsent Qvisten Animation ut Nielsens prosjekt på crowdfundernettsiden NewJelly, en aksjon som blant annet tilbyr bidragsyterne et silketrykk med tegning signert Nielsen selv. I går formiddag hadde aksjonen fått inn 161.000 av den ønskede summen på 200.000 kroner. Produsent Fredrik Fottland er fornøyd med responsen, selv om pengene bare utgjør er en brøkdel av kortfilmens totale budsjett. «Rulletrappen» har et budsjett på drøyt 2 millioner kroner, og har fått 1.250.000 kroner i støtte av Norsk filminstitutt. Resten må Qvisten Animasjon få inn fra andre kanaler, i tillegg til den pågående crowdfunder-aksjonen.

- Vår crowdfunding skiller seg kanskje ut fordi vi tilbyr Christopher Nielsens kunst på silketrykk. At han er en etablert og kjent kunstner er også en forklaring på den gode responsen, sier Fottland.

Han mener crowdfunding er en ny finansieringskilde for små og uavhengige produsenter, som dermed kan få midler til å lage indie-film, indie-CD, musikkvideoer og andre småskala-prosjekter.

- Folkefinansiering åpner for en direkte kontakt med et interessert publikum, og egner seg godt for prosjekter som er hipt og salgbart. De fleste prosjektene er relativt små og beløpene forholdsvis beskjedne. Det er vanskelig å dra inn store penger på dette. Crowdfunding er derfor ikke noe en norsk spillefilmprodusent kan basere seg på, sier Fottland.

Små Summer

Den finske kultfilmsuksessen «Iron Sky» er en sjelden crowdfunding-suksess, finansiert av pengegaver via nettet. Nå er også oppfølgeren sikret via pengegaver fra fans - på rundt en million kroner.

I USA har flere etablerte film- og TV-skapere fått inn enda større summer til sine mer alternative prosjekter som den etablerte underholdningsbransjen ikke har vært interessert i. Takket være crowdfunding har «Veronica Mars»-fansen en ny film å se fram til, etter at de bladde opp

Her hjemme fikk Gørild Mauseth og Tommaso Mottola inn godt over 500.000 kroner på nettet på kort tid til dokumentarfilmen «Karenina & I» tidligere i høst. Mange av pengegavene kom fra Italia, viser giveroversikten.

Å basere mer av norsk filmproduksjon på folkefinansering, er likevel ikke en sentral problemstilling for norske filmprodusenter.

- Crowdfunding kan på ingen måte erstatte behovet for store private og offentlige investeringer i filmproduksjon. Summene man kan få inn på slike innsamlinger i Norge er små, sier generalsekretær Leif Holst Jensen i Produsentforeningen.

Norsk film vil fortsatt være spleiselag av private investorer og offentlig støtte, understreker han.

- Den vesentligste økningen i filmstøtten det siste tiåret har skjedd i form av store investeringer fra private aktører. Crowdfunding-penger i Norge er å regne som glasuren på kaka. Å tro at norsk publikum kan finansiere norsk film på denne måten, vil være å legge ned norsk film, sier Holst Jensen.

- Pengeaksjoner på nett for filmer kan like gjerne være markedsføringstiltak for prosjektene. De skaper en relasjon til filmene hos publikum, sier han.

Statistrolle

Mange innsamlingsaksjoner tilbyr statistroller, autografer, merchandise, navn på rulleteksten, billett til fester og kinopremierer i bytte mot pengegavene folk gir. Det er ikke alltid nok til å øke givergleden. Tidligere i år tilbød Tommy Wirkola fansen forskjellige frynsegoder hvis de ga penger til «Død Snø 2», men klarte bare å få inn drøyt 65.000 av 590.000 ønskede kroner via nettsiden Indiegogo.

Produsenten Feil Film As samlet inn penger til sin uavhengige filmproduksjon «Pornopung» flere ganger, og tilbød giverne fest, skuespillermøter og film på DVD. Et forsøk på å få inn 200.00 kroner endte på 39.000 kroner. Dermed fikk ikke Feil Film pengegavene utbetalt. I alt fikk filmen med budsjett på 10 millioner kroner inn 200.000 kroner via nettaksjonene.

«Pornopung»-produsent Ravn Wikhaug er likevel fornøyd med responsen.

- Crowdfunding er i vekst, også her i landet. Den største fordelen med kampanjen er ikke nødvendigvis størrelsen på summen, men at du etablerer en ambassadørbase for filmprosjektet. Vi gjorde våre kampanjer på norsk, noe som begrenset prosjektet til Norge. Internasjonale kampanjer kan få større spredning. Denne innsamlingsformen er en fin ordning. Man kan hente ut mer kapital på denne måten, og publikum får i større grad definere hva som er interessant, sier Wikhaug.

reidar.spigseth@dagsavisen.no