Følger Flagstad

Nå synger Operaen Wagners ikoniske kjærlighetsdrama «Tristan og Isolde», med sopran Karen Foster i rollen som supersterke Isolde.

- Isolde er helt rå. En utrolig sterk ung kvinne. Ei sånn dame som er vant til å ha full kontroll, på alt. Superselvsikker, hun vet hva hun vil ha, og sørger for at hun får det. Men så, en dag, blir alt tatt fra henne, når forloveden drepes, sier Karen Foster til Dagsavisen.

Hun synger tittelrollen som nettopp Isolde i Den Norske Operas oppsetning av Richard Wagners «Tristan og Isolde», som har premiere i morgen. Det er ingen enkel oppgave. Forestillingen varer i nesten fem timer, like lenge som en maraton, og presser sangerne gjennom svært krevende musikalske krumspring.

Fortvilet kvinne

Historien starter med at Isolde er på vei til en konge som hun skal gifte seg med. Kongens nevø, Tristan, har drept Isoldes tidligere forlovede. Hun visste først ikke at Tristan var drapsmannen, og pleide ham. Da hun fikk vite hvem han var, planla hun blodhevn, men klarte ikke å gjennomføre drapet fordi han så henne inn i øynene. Nå beordrer Isolde ham imidlertid til å drikke en trylleeliksir. Men i stedet for å bringe død, som planlagt, har tjenestejenta laget kjærlighetsdrikk, og Tristan og Isolde faller dypt for hverandre.

- Isolde har vært omtrent så sint, såret og fortvilet som en kvinne kan bli. Hun vil tvinge Tristan i kne. Men etter trylledrikken endrer alt seg radikalt, sier Foster.

Ekte tempo

Hadde operaen sluttet der, hadde den kun vært en enkel kjærlighetsfortelling. Men det er fremdeles flere timer igjen. Kjærligheten vokser og utbroderes, og Isolde lover å følge Tristan i døden. Løftet blir en realitet når Tristan drepes av en av kongens menn. Halvt i drømme synker hun over den døde kroppen.

- De leter først etter enkle løsninger. Men slike finnes ikke. Man kommer til det punktet hvor man må ofre noe for at kjærligheten skal få leve. Noe viktig. Alt. Når Isolde innser det, modnes hun voldsomt. Sikkert tjue år de timene det varer, sier Foster.

Det er første gangen hun synger Isolde, men hun har flere andre sentrale Wagner-roller på CV-en.

- Wagner har alltid tiltalt meg. Alltid gitt mening, selv da jeg var altfor ung til å synge det. Man kan liksom bare grave og grave, dypere og dypere, og finne stadig ny mening.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no