Med bok om sine reiser i det tidligere Sovjetunionen og det nåværende Russland: Kjartan Fløgstad.

Fløgstad i kommunismens ruiner

Han reagerer sterkt på å bli kalt «kommunist». Nå har Kjartan Fløgstad skrevet en personlig historie om Sovjet.

 

– Det er mange gode grunner til å være opptatt av Sovjetunionens historie. I den politisk anspente tiden vi nå er inne i, kan vi se til forholdet mellom Norge og Sovjet som et oppbyggelig eksempel på godt naboskap gjennom et århundre, sier Kjartan Fløgstad.

I dag utgis Fløgstads nye bok «Trans-Sovjet Ekspress: Reisar blant underjordiske katedralar, luftslott og revolusjonære ruinar». Boka er basert på Fløgstads mange reiser i Sovjetunionen, og reiser i Russland og tidligere østblokken etter Sovjets fall. Her undersøker Fløgstad hva som står igjen av sovjetsosialismen, 100 år etter den russiske revolusjonen, og Fløgstad ser på arkitektur som uttrykk for politikk og ideologi i det revolusjonære Sovjetsamfunnet.

– I arbeiderklassens hundreår, som jeg har skrevet om i flere bøker de siste årene, var Sovjetunionen det mest dramatiske uttrykket for klassekampen og den industrielle arbeiderklassens organisering. Prosjektet var å bygge et nytt samfunn. Da måtte man også bygge nye byer, storslåtte representasjonsbygg og boliger for arbeiderklassen. Å bygge sosialismen – det het det også i det norske sosialdemokratiet. Det norske sosialdemokratiet har røtter i Komintern-kommunismen, understreker Fløgstad.

Les også: Fløgstads B-sider

«Dogmatisk kommunist»

I fjor skapte Fløgstad debatt på flere fronter med essaysamlingen «Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår». Da ble han karakterisert som «dogmatisk kommunist» av redaktør Kristian Meisingset i det konservative tidsskriftet Minerva.

– Dette er fullstendig på jordet. Jeg har aldri vært kommunist, og aldri vært medlem av noe kommunistisk parti, understreker Fløgstad.

– De som virkelig var dogmatiske kommunister vil nok le godt i skjegget hvis de leser dette i sin himmel, eller hvor de nå måtte være. Jeg har alltid vært fri intellektuell, alltid satt min egen dagsorden, og aldri brydd meg særlig om hva den konservative sida har sagt om meg. Jeg skriver om det jeg synes er viktig. Provokasjon tenker jeg aldri på. Jeg blir ofte overrasket over hva som viser seg å være provoserende.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Pyramiden

Fløgstad er bredest kjent for sine hittil 20 romaner, som har fått en rekke priser inkludert Nordisk Råds litteraturpris, og han ble igjen Brage-nominert for sin seneste roman «Magdalenafjorden» (2014). Gjennom hele sitt forfatterskap har Fløgstad også skrevet essays, sakprosa og reiseskildringer fra land med sosialistiske tradisjoner, blant annet Latin-Amerika og Kina. Han har også bak seg påbegynte arkitekturstudier på NTH på 1960-tallet, og har også skrevet bok om det verdensledende norske arkitekthuset Snøhetta.

I 1997 skrev han bok om sitt besøk til den nedlagte russiske gruvebyen Pyramiden på Svalbard, et prosjekt som nå har ledet fram årets bok.

– «Pyramiden» kom ut på russisk for etpar år siden. Det gjorde at jeg ble invitert til å presentere boka på både sannsynlige og usannsynlige steder, fra Moskva til nord-Sibir. Det minnet meg om at jeg hadde vært på en rekke reiser i Sovjet før Sovjetunionen gikk under. Og det ga meg ideen til å utvide perspektivet fra den vesle gruvebyen på Svalbard, og se på restene etter Sovjetunionen i videre forstand, sier Fløgstad.

Linjer til Oslo

– Dette er mitt forsøk på å se Sovjetunionen som en sammensatt historie, slik det kommer til uttrykk i bygningsmasse og dermed også politikk. Det som står igjen av Sovjet-arkitekturen kan fortelle både om det bolsjevismen fikk til, om Sovjets utopier, og om det som gikk under i elendighet, vanstyre og despoti, sier Fløgstad som trekker linjene fra Sovjets arkitektur og videre over grensen til Norge.

– I funksjonalismens første faser var de sovjetiske arkitektene pionerer. Du ser den samme tankene i Le Corbusiers byggekunst og i Frode Rinnans Oslo.

Les også: Spansk tegner med Fløgstad-serie

Arven fra Sovjet

De siste årene har det vært et oppsving i interessen for arkitektur fra det 20. århundres kommunist-epoke. Vårens hovedutstilling på det britiske designmuseet i London tar for seg sammenhengene mellom arkitektur, design og propaganda i Sovjet. I 2015 kom den britiske skribenten og samfunnsdebattanten Owen Hatherley med den omfattende reiseboka «Landscapes of Communism: A History through Buildings». Fotobøker med alt fra busskur til eksperimentelle monumentalbygg i det tidligere Sovjetsamveldet er blitt kultfenomener i bokhandlene.

– Et fenomen som overrasket meg, og som jeg opplevde flere steder i det tidligere Sovjet under arbeidet med boken, var hvordan unge avantgardistiske kunsthistorikere så positivt på arven fra Sovjet. De står fjernt fra Sovjet-statens politiske ideologi, for dem er dette den moderne verden de vokste opp i, og mange er opptatt av å ta vare på denne delen av sovjethistorien. Jeg hadde ventet at kaldkrigstenkingen fortsatt stengte for slike synspunkt, sier Fløgstad.

Les også: Kaller Bernt Hagtvet for «tankepoliti»