Kultur

Filmvåren: – Et krisetegn

Bare seks norske filmer har kinopremiere i vår. Våren 2017 var det 17 norske filmpremierer. Et krisetegn, mener bransjeaktører.

– Dette er en lenge varslet krise, fastslår filmprodusent Stein B. Kvae, om det lave antallet norske filmpremierer våren 2019.

– Det er et resultat av manglende tilførsel av statlige midler til norsk filmproduksjon de siste årene, sier Kvae, produsent i Paradox Film, som bl.a. har stått bak storfilmer som «Kongens nei» og «Utøya 22. juli».

Bransjebladet Rushprint påpekte tirsdag at den norske filmvåren har krympet fra 17 til bare seks norske filmer på to år.

Tirsdag presenterte Norsk filminstitutt (NFI) de norske filmene som får premiere våren 2019. I 2017 var det 17 filmer på NFIs presentasjon av filmvåren. Første halvår 2018 var det 13. I 2019 er det seks norske filmpremierer mellom januar og mars. Mellom 15. mars og august er det ikke satt opp noen norske filmpremierer.

Kutt i midler

I fjor hadde 27 norske filmer premiere. Hvor mange det blir i år, er uklart, men Norsk filminstitutt anslår at det blir færre. Hovedtyngden av norske filmpremierer er lagt til høstsesongen i år.

– Produsentene regner ofte høsten som en mer innbringende kinotid. Men 20 norske filmpremierer i høst kan føre til kannibalisering, mener redaktør i bransjebladet Rushprint, Kjetil Lismoen. I Rushprint påpeker han at de siste årenes kutt i overføringene til filmfondet gjør at Norsk filminstitutt støtter færre filmer hvert år.

– Den blåblå regjeringens kutt til filmfondet har vært utslagsgivende. NFI har mindre penger til fordeling og må prioritere hardere, sier Lismoen.

For 2019 har kulturminister Trine Skei Grande fått økt filmbevilgningene med 50 millioner, som gjør at man dermed er tilbake på 2013-nivå, har opposisjonen påpekt.

Samtidig har norsk film i 2018 for første gang nådd en markedsandel på over 25 prosent, opplyste Norsk filminstitutt på lanseringen. Men rekordåret «skjuler en dyster realitet for de fleste norske kinofilmer», skriver Lismoen.

– Den høye markedsandelen skyldes i hovedsak et par store filmer og barnefilmene. De fleste andre norske filmer sliter på kino. Norsk film kunne bestått av én «Skjelvet» og ti barnefilmer hvert år, og nådd en markedsandel på 20 prosent. Men sånn kan vi ikke ha det. Norsk film må ha minst 25 premierer i året, for å nå en kritisk masse. Samtidig er det stadig flere norske filmer som bare forsvinner i kinomarkedet, mener Lismoen.

Kritikk

I høst fikk Norsk filminstitutt massiv kritikk i en rapport fra Riksrevisjonen, som blant annet mente at tilskuddsforvaltningen var lite effektiv og mangler overordnede mål. Produsent Stein B. Kvae mener de kritiske forholdene Riksrevisjonen har påpekt, nå gir seg uttrykk i lavt produksjonsvolum.

– NFI får stadig mindre penger og stadig flere steder å putte pengene. NFI jobber uten mål og mening. Og insentivordningen har spist en vesentlig del av NFI-midlene, mener Kvae.

– Dette er ikke sesongvariasjon. Det er en klar nedgang fra tre år siden. Og det er færre og færre filmer som holder det samlede publikumsbesøket oppe. Flere enn noensinne mislykkes. Det er fordi NFI legger for lite midler i den kuraterte delen av filmproduksjonen, altså forhåndsstøtte og konsulentstøtte, mener Kvae.

– Og med færre midler hos NFI og mindre prioritering av kuratert kvalitetsfilm er det flere seriøse produsenter som vender seg mot TV-drama-bransjen.

Både Kvae og Lismoen peker på hevingen av grensen for utbetaling av etterhåndsstøtte, som i 2016 ble økt fra 10.000 besøk til 35.000 besøk.

– Endringen av etterhåndsstøtten gjør at færre uavhengige produsenter våger seg utpå, siden det er vanskeligere å nå over grensen for etterhåndsstøtte. Det er også en villet politikk fra NFI. De etablerte produsentene er nok fornøyde, siden de får mer av potten og mindre konkurranse. Men vi ser nå at dette går ut over mangfoldet, sier Kjetil Lismoen.

Mangfold i Tromsø

Mandag åpner filmfestivalen i Tromsø, med åpningskonferanse der NFI skal presentere sin handlingsplan for økt mangfold i norsk film, med kulturminister Trine Skei Grande til stede.

– Denne filmvåren er en dårlig start for presentasjonen av NFIs mangfoldsplan: Seks kinofilmer, tre av dem dokumentarfilmer, en av dem med kvinnelig regissør. Det holder ikke. Det ser ikke bra ut når NFI skal lansere sin mangfoldsrapport, sier Lismoen.

Filminstituttet svarer: – Svingninger er det alltid

Mer fra Dagsavisen