«Her er Harold» er blant de mange filmene som har mottatt penger fra det regionale filmfondet Fuzz. FOTO: MER FILM/SF NORGE

Filmkronesuksess i vest

De regionale filmfondene har tilført 2,66 kroner til norsk film for hver krone de har mottatt fra staten de siste årene. Nå bekrefter kulturminister Thorhild Widvey at hun ønsker at fondene, som har vært en prøveordning, skal bli permanent.

- Først og fremst viser tallene av filmfondene har begynt å få det til. Vi ser i større grad enn før at de klarer å mobilisere mer lokal kapital, og at de også klarer å finne interessante investeringsobjekter. Det gjør de regionale filmfondene til viktige aktører i norsk spillefilmproduksjon, sier analytiker i Ideas2evidence, Jostein Ryssvik.

Like før statsbudsjettet for 2015 skulle legges fram bestilte kulturminister Thorhild Widvey (H) en ekstra filmrapport i tillegg til utredningen om økonomi og pengestrømmer, som kom i august. Ministeren ville vite mer om hvor mye midler de regionale filmfondene bidrar med i norsk filmproduksjon. Nå foreligger tallene som viser at for hver statlige krone, klarer filmfondene totalt å bidra med 2,66 kroner, både fra lokale midler, og private investorer.

Totalt har filmfondene plassert nesten 54 millioner kroner av regionale midler i konkrete filmprosjekter mellom 2011 og 2013.

 

Prøveordning

Da Høyre var i opposjosjon tok de flere ganger til orde for å styrke de regionale filmfondene. Tanken har vært å motvirke sentraliseringen av norsk film.

De regionale filmfondene består av Film 3 (Lillehammer), Fuzz (Bergen), Midtnorsk Filmfond (Trondheim), Filmkraft Rogaland (Stavanger) og FilmCamp (Målselv). I forbindelse med den forrige stortingsmeldingen om film, ble det etablert en prøveordning der disse fondene fikk statlig støtte. Vilkåret var at de statlige midlene fondene fikk bevilge til film, også måtte utløse minst like mye støtte fra regionene.

I 2012 ble prøveordningen evaluert, men utrederne mente det var gått for kort tid, og at det ville ta tid å bygge opp satsingen. Derfor ble Stortinget enige om å utvide prøveperioden fram mot neste stortingsmelding, som ventes neste år.

- Jeg har hatt et møte med eierne av filmfondene, og jeg har fått et entydig signal fra dem om at de ønsker å fortsette å bygge opp satsingen videre. Jeg ønsker også at de skal fortsette, sier Thorhild Widvey til Dagsavisen.

Hun understreker imidlertid at satsingen regionalt ikke skal gå utover den nasjonale filmstøtten.

- Det er ingen motsetning mellom nasjonal støtte og regional satsing. Vi vil fortsatt satse på offentlige tilskudd, men vi ser at de regionale filmfondene skaper et mangfold, og at de gjør det mulig å utløse mer regional kapital, sier hun.

 

Lykkes i rett område

Det er store forskjeller på hvor mye kapital hvert enkelt fond genererer (se faktaboks). Filmfondet FilmCamp har tidligere vært under lupen da de ble anklaget for pengerot og måtte betale tilbake 900.000 kroner av statsstøtten fra 2011. Dette er det filmfondet som tydelig gir minst avkastning per statlige krone, ifølge Ideas2evidences tall. Jostein Ryssevik forklarer forskjellene slik:

- Et filmfond har betydelig større problemer med å lykkes i en region der det er en svakere filmbransje. Den største utfordringen er å finne balansen mellom å støtte lokal filmbransje, og samtidig klare å finne interessante investeringsobjekter som kan gi avkastning tilbake til fondet etter hvert. Dette er nok mye lettere i områder der det allerede er en sterk filmproduksjon, sier han.

 

Bør støtte mer

I sin utredning om pengestrømmer og økonomi i filmbransjen anbefaler Ideas2evidence at kulturministeren bør øke tilskuddene til de regionale filmfondene, men at midlene fordeles etter bransjestørrelse, produksjonstilskudd og resultater.

- Det er ingen tvil om at fondene er viktige for filmbransjen, som på Vestlandet og i Midt-Norge. Filminvest Midt-Norge er en vesentlig årsak til veksten av filmproduksjon i den regionen. Hvis geografisk mangfold er viktig, så bør Kulturdepartementet satse på de regionale filmfondene, sier Ryssvik.

Kombinert med en eventuell innføring av skatteinsentivordninger for filmproduksjon i Norge, tror Ryssvik at man kan se en vekst i regionene.

- Det er først og fremst regionene som vil tjene på en insentivordning, da de som kommer til Norge for å filme kommer hit på grunn av naturen. Klarer regionene da å trappe opp arbeidet med filmkommisjonene så kan de helt klart få en vekst, sier han.