Filmfondkutt rammer TV-industrien

Når Norsk filminstitutt får 36,2 millioner kroner mindre i potten, rammer det også de norske TV-dramaprodusentene. Økningene i budsjettet som de siste årene ble NFI til del under den rødgrønne regjeringen, var midler som skulle gå til en større satsing på norsk TV-drama.

Gullalder

Resultatet av satsingen er blant annet «Lilyhammer»-suksessen, «Halvbroren», mye norsk barne-TV og en rekke dyre, store produksjoner som kommer på TV neste år. Og nå snakkes det om norsk TVs gullalder, i en tid med «Lilyhammer»-suksess og norske serier som blir solgt til utlandet.

Etter at kulturminister Thorhild Widvey fredag kuttet ytterligere i NFIs film, TV- og dataspillpott, advarer flere i film- og TV-bransjen mot konsekvensene. Blant dem er generalsekretær Leif Holst Jensen i Produsentforeningen. Han reagerer på kulturministerens uttalelser i Dagsavisen lørdag, som fikk spørsmål om hvem som skulle opprettholde norsk dramaproduksjon.

- Vi kan ikke trekke konklusjoner ennå, men det er sikkert andre typer produksjonsmiljøer som kan gjøre dette, og sikkert andre finansieringskilder, sa Widvey.

- Jeg vil gjerne ha hjelp til å finne de miljøene, sier Holst Jensen, som framhever norske seriers framganger det siste året.

- Hever kvaliteten

- NFIs tilskudd har vært med på å heve kvaliteten på norsk TV-drama. Se på «Dag», «Kongsvik»-seriene, «Halvbroren» og «Lilyhammer». Det at prosjekter har kunnet få toppfinansiering og kvalitetsforbedring gjennom NFI-støtten har hatt stor betydning for den kvalitetshevingen av norske dramaserier har gjennomgått de siste årene. Spleiselaget mellom det offentlige og det private, som NFI-tilskuddene sikrer, har vært en suksess. Takket være produksjonstilskudd fra NFI har produksjoner kunnet få toppfinansiering og kvalitetsforbedring. De private investorene ser en sikkerhet i den offentlige støtten, sier Holst Jensen.

Det var etter at NFIs TV-dramapott ble større at den private investeringen i norsk TV-dramaproduksjon skjøt fart. TV-serienes budsjetter har vokst sammen med ambisjonene, viser statistikken for 2008-2013.

I år produseres åtte nye TV-serier. Til sammen har disse prosjektene 336,6 millioner kroner i budsjett. I 2008 ble det produsert fire NFI-støttede dramaserier, de hadde budsjetter på til sammen 47,5 millioner kroner. Det året fikk fire serier 14 millioner i produksjonsstøtte. I år har åtte fjernsynsserier fått nær 39 NFI-millioner kroner i tilskudd.

- Nå er det ingen tvil om at TV-dramatilskuddene også står i fare for å bli kuttet. Og hvis toppfinansieringen via NFI forsvinner, vil de private investorene bli mindre lystne på å satse på drama. Å lage drama er ikke veldig lønnsomt. Konsekvensen av kutt kan være at sentrale aktører slutter å lage dramaserier, siden det er dyrt og mindre lønnsomt, sier Holst Jensen.

Mister jobber

Leder for Filmforbundet, Sverre Pedersen, mener at nedgang i dramaproduksjonen er en åpenbar konsekvens av den nye regjeringens budsjettkutt.

- Dette er perspektivløst og kunnskapsløst fra Kulturdepartementet. Kutt på 36 millioner kroner får direkte konsekvenser for investeringer fra den private bransjen. Totalt kan den private investeringen bli redusert med 20 prosent, sier Pedersen.

Kuttene rammer også de som jobber med film og TV-drama hardt. For allerede pressede lønninger vil bli ytterligere satt under press, mener Pedersen.

- Vi regner med at 50-100 skuespillere og 150 filmarbeidere rammes av dette. I en frilansbasert virkelighet handler det faktisk om å overleve fra prosjekt til prosjekt. For noen vil dette få så dramatiske konsekvenser at de må gi seg i bransjen. Når dette skjer på toppen av utflaggingen vi allerede har av kompetanse i film- og TV, vil vi miste et stort antall fagfolk, sier han.

Satser videre

Programsjef Anne Kolbjørnsen i «Lilyhammer»-selskapet Rubicon TV konstaterer at NFI-kutt ikke vil få umiddelbare konsekvenser for TV-produsentens dramasatsinger i årene framover.

- Det er for tidlig å si om dette får konsekvenser for oss. Vi vet heller ikke hvordan kuttene vil arte seg ennå, men om filmbransjen mister folk med høyt faglig nivå vil det ramme oss også. Film- og TV-bransjen etterspør den samme faglige kompetansen, og derfor er vi opptatt av kontinuitet, sier Kolbjørnsen.

Rubicon TV fikk tre millioner fra NFI til den første sesongen av «Lilyhammer». Nå er selskapet i gang med forhandlinger med NRK og Netflix om realiseringen av sesong 3 av suksessen.

Den ledende dramaprodusenten Rubicon TV søker gjerne produksjonsstøtte fra NFI, selv om TV-kanaler og private investorer legger de største summene på bordet.

- Når det gjelder produksjonene våre går det ikke noen alarm hos oss nå. Vi kommer til å satse beinhardt videre på TV-satsingene våre. Vi henter en del penger fra kanalene, og fra utlandet, men får også noe fra NRK. Vi vil bli veldig bekymret om NRK mister ressurser. For vår del er det vel så viktig at NRK får opprettholdt sine budsjetter. Eventuelle kutt hos NRK kan påvirke oss, sier Kolbjørnsen.

kultur@dagsavisen.no

TV-dramatiske tall

Norske dramaserier har gradvis fått mer i støtte via Norsk filminstitutt de siste fem årene.

I 2008 fikk fire TV-serier, med budsjett på til sammen 47,5 millioner kroner, 14 millioner i tilskudd fra NFI.

I 2010 hadde fire serier med NFI-støtte budsjetter på til sammen 68 millioner kroner.

I 2011 hadde seks NFI-støttede TV-serier et samlet budsjett på 167 millioner, inkludert gigantproduksjonen «Halvbroren» (budsjett: 67 millioner kroner) og «Lilyhammer» (33,8 millioner).

I 2012 fikk åtte dramaserier produksjonsstøtte fra NFI. Serienes budsjetter var på hele 272 millioner kroner, og viser at satsingen på privatfinansiert TV-drama hadde skutt fart.

I år har åtte dramaserier med budsjetter på i alt 366,6 millioner kroner fått produksjonstilskudd på 38,6 millioner. I tillegg har nettserier som «Kasim Bæder»fra VGTV også fått tilskudd.

Neste år kommer flere av TV 2s nye NFI-støttede serier: Krimmen «Det tredje øyet».