– Filmbransjen vil tjene på likestilling

– Når ledere tar ansvar for å skape kjønnsbalanse, så skjer det noe. Det ser man gang på gang. Men det er vanskelig uten lederstøtte. En leder som ikke er villig til endring, har ingenting som leder å gjøre.

Det sier Curt Rice. I tillegg til å være rektor på OsloMet, er han også leder i Komiteen for Kjønnsbalanse og mangfold i Forskning (KIFF), som har ansvar for å fremme arbeid med kjønnsbalanse og mangfold i forskningssektoren.

Les også: – Prioriterer du bort jobben din, faller du til slutt ut. Da trenger du en partner som er til stede.

Få ledere tar ansvar

Han har selskap av lederen for kvinnesatsingen i Talent Norge, Maria Bock. Hun har latt seg inspirere av ham i sitt arbeid for å skape bedre kjønnsbalanse i filmbransjen.

– Vi er alle enige om at det ikke er likestilling i TV- og filmbransjen. Da er det opp til de som sitter på makten å gjøre noe med det. Det er for få ledere i kulturen som tar det ansvaret, og som ser den muligheten de har til å utøve endring i samfunnet.

Hun mener spesielt likestilling og mangfold underprioriteres på kulturfeltet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Et forretningsargument

Den samme kjønnsskjevheten har Rice sett, og jobbet med å forstå i universitetssektoren.

– Man kan gjerne være idealistisk og si at alle bør ha like muligheter. Det er sant, og det mener jeg. Men det kan også være for et forretningsargument. Det vil si at min organisasjon presterer bedre hvis jeg som leder er opptatt av kjønnsbalanse.

Rice lener seg på flere forskningsrapporter. Blant annet fra McKinseys omfattende forskningsprosjekt «Woman matter»-prosjekt, som blant annet viser at arbeidere er mer tilfredse på arbeidsplasser med bedre kjønnsbalanse. Og er man mer tilfreds, så presterer folk bedre på jobb. Blant annet viser rapporten at man kan legge til 12 billioner dollar til den globale BNP innen år 2025 dersom kjønnsforskjellene blir redusert.

Les også: Kvinner i under 20 prosent av nøkkelfunksjonene

– Likestilling er et av verktøyene en leder har for å få en organisasjon til å prestere bedre. En enkel måte si det på, er at det er den rette veien å gå, og den smarte tingen å gjøre. Vil jeg få ut mer av mine folk, må jeg legge opp til at de har det bedre. Og vi vet at folk trives bedre i kjønnsbalanserte arbeidsmiljøer. Ikke minst har de det bedre når det er kjønnsbalanse i ledergrupper.

– Derfor mener jeg at likestilling er et spørsmål om god ledelse. Det er ikke troverdig å si at kompetanse er så skjevt fordelt i befolkninga at blant de beste hundre sjefene, så er 95 prosent av dem menn. Da må vi forklare hvorfor det er en sånn voldsom overvekt av menn på toppen. Den forklaringa har skjedd uformelt i generasjoner, nemlig kvotering av venner; kvotering av menn. Det ønsker vi å motarbeide og motvirke. Vi er villige til å normalisere den utfordringen som vi ønsker å gi til den langvarige kvoteringa av menn, med en litt mer formell tilnærming av kvotering for kvinner.

Les også: Kritiserer aldersforskjell i Amundsen-film

Bevisstgjøring

Rice er opptatt av at det ofte ikke er snakk om mer enn en bevisstgjøring, for å endre strukturer på en arbeidsplass.

– Hvis ikke vi har en bevissthet rundt dette, vet vi ikke hva som skjer. Derfor er det så viktig. For bruken av venner og nettverk er det som skjer, når vi ikke tenker godt nok over valg vi gjør i arbeidssammenheng. Det er resultatet av en ubevissthet rundt den kvoteringa som skjer, sier han.

– Vi har drevet med uformell kvotering av menn i århundrer. Men disse gutta som vil lage film med sine venner, kommer ikke langt med et system som kan dytte og dra dem litt. Men da må systemet selv reflektere rundt sin egen evne til å påvirke og skape endring. For å motvirke kvotering av menn, må man vurdere viktigheten av en leder som sier at man vil gjøre noe med dette. Alt koker ned til hva du gjør.

Les også: – Trusselen om kvotering var effektiv