Filmbransjen ber om krisehjelp – skal møte Raja

– Vi har falt utenfor de generelle tiltaksordningene. Koronakrisen vil få en langsiktig dominoeffekt for norsk TV- og filmproduksjon.

Dette sier Åse Kringstad, leder for Virke Produsentforeningen, som organiserer over 120 norske produksjonsselskaper innenfor film, TV og spill.

Mandag skal film- og TV-bransjens Bransjeråd møte kulturminister Abid Raja (V) for å be om økonomisk hjelp under koronakrisen. Bransjerådet består av Virke Produsentforeningen, Norsk filmforbund, Norske Filmregissører, Norsk Skuespillerforbund og Dramatikerforbundet.

Siden regjeringen innførte strenge smittevernstiltak 12. mars, har en rekke norske film- og tv-produksjoner stoppet opp. Nærmere 40 til dels store norske film- og tv-produksjoner er utsatt eller stanset, både innen drama og underholdning, fra «Beforeigners 2» og «Kampen om Narvik» til «Charterfeber» og «71 grader Nord», viser produsentforeningens liste.

– De myndighetspålagte restriksjonene gjør at både produksjoner stanses, nye investeringer og finansiering utenfra stopper opp. Og kinosalget, som er den viktigste inntektskilden for spillefilm, stanses

Les også: Måtte stoppe innspillingen av storfilmen om Narvik-kampene

De økonomiske ringvirkningene er store og langsiktige, forklarer Åse Kringstad.

– Vi anslår at tapet i utgifter og omsetning på kort sikt er 150 millioner kroner. Derfor mener vi det nå må komme en bevilgning på minst 150 millioner kroner for å bidra til å holde den produserende bransjen i gang på kort sikt, og at dette må suppleres med ytterligere midler dersom situasjonen vedvarer ut året, sier Kringstad.

– Vi har falt utenfor de generelle tiltaksordningene. De kompenserer for inntektsbortfall basert på resultat fra året før. Men i en så prosjektstyrt bransje som film og TV faller det helt skeivt ut. For eksempel vil det økonomiske resultatet for mars 2019 og mars 2020 sjelden være sammenlignbart for et produksjonsselskap, sier Kringstad.

Kulturminister Abid Raja (V) kommenterer at han er klar over filmbransjens behov, og er i løpende dialog med filmfeltet (se under).

Bransjerådet ber kulturministeren tilføre nye midler til filmfondet, som forvaltes av Norsk filminstitutt, og årlig fordeler over 500 millioner kroner i produksjonsmidler til norsk film- og TV-bransje.

85 millioner tas

Norsk filminstitutt har allerede varslet drastiske endringer i disponeringen av filmfondets midler i år. Før helgen stoppet Norsk filminstitutt all videre tildeling av markedsstøtte. Dette er støtteordningen som sørger for norske storfilmer på kino, og gis vanligvis til fire store produksjoner i året. Krigsfilmer som den nå utsatte «Narvik» og familiefilmer som «Flåklypa»- «Knutsen og Ludvigsen» og «Kaptein Sabeltann»-seriene er blant mottakerne av markedsstøtte.

På grunn av koronakrisen har NFI omdisponert 85 millioner kroner fra filmfondet til produksjon og lansering av filmer som allerede er rammet av koronakrisen. Disse midlene tas nå fra tilskudd til nye produksjoner gjennom markedsordningen.

– Dette er dramatisk, og viser det vi frykter kan skje om ikke filmfondet får friske midler snarest. Markedsordningen er den ordningen som gir tilskudd til de største norske publikumsdragerne på kino, og er dermed en av de største motorene for å holde norsk produksjonsmiljø i gang. Kutt i denne ordningen vil få enorme konsekvenser for tilbudet av store norske filmer til det norske publikum i årene som kommer. så det er nå helt avgjørende at det kommer en krisepakke, sier Åse Kringstad.

En norsk filmproduksjon koster i gjennomsnitt 40 millioner kroner. Et avbrudd koster mellom fem og 15 millioner kroner, ifølge Virke Produsentforeningens anslag. Nødvendige smitteverntiltak vil også føre til økte innspillingskostnader når innspillinger kan startes igjen, påpeker produsentforeningen.

Kinoinntekter

Alle kinoer er stengt fram til 15. juni. For norske filmer utgjør forhåndssalg til kino rundt en fjerdedel av finansiering ved opptaksstart, og er den nest største kilden for finansiering, etter Norsk Filminstitutt.

– Utfordringen ligger fortsatt i andre enden av produksjonskjeden: Hvor lenge holder kinoene stengt? Skal vi være realistiske, kan det vare over sommeren og i verste fall ut året før kinoene åpner. Å få norske filmer ut på kino blir en stor utfordring framover. Det er på kinoene inntjeningen ligger, understreker Åse Kringstad.

Trettebergstuen: - Raja er bakpå

– Kulturministeren har vært bakpå fra dag en, mener Anette Trettebergstuen (Ap), første nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité.

Anette Trettebergstuen (Ap). Foto: Mimsy Møller

Hun er kritisk til hvordan Raja har håndtert koronakrisen for kulturfeltet og disponeringen av krisemidler til kulturlivet. Også norske mediebedrifter har etterlyst en krisepakke for å kompensere for  svikt i inntekter under koronakrisen.
– At kulturministeren ikke straks gikk i dialog med mediebransjen og filmbransjen er svakt. Dette er bransjer som har helt spesielle inntektsmodeller, og som nå rammes hardt, samtidig som de ikke treffes av de generelle krisetiltakene rettet mot bedriftene, kommenterer Trettebergstuen.
– Disse tidene krever klokt politisk håndtverk. Det ser vi ikke fra regjeringen og Raja på kulturområdet nå. Det taper disse bransjene på.

Raja la fram en krisepakke for kulturlivet på 900 millioner kroner 18. mars. Opposisjonspartiene Ap og SV mente  krisepakken manglet flere nødvendige tiltak.
– Krisepakken til kulturlivet burde hatt en helt annen størrelse og mer muskler: den er for liten, dekker for få behov.

Raja svarer: Klar over filmbransjens utfordringer

Kulturminister Abid Raja svarer gjennom kultur- og likestillingsminsterets kommunikasjonsavdeling:

– Kulturdepartementet har løpende kontakt med Norsk filminstitutt og sentrale aktører i bransjen om behovet for tiltak for filmsektoren som følge av smitteverntiltak i kjølvannet av koronautbruddet, kommenterer Raja.

Kulturminister Abid Raja (V). Foto: NTB Scanpix

– Jeg er klar over at filmbransjen, som svært mange i Norge setter stor pris på, har spesielle utfordringer, blant annet som følge av hvordan filmproduksjoner gjennomføres og finansieres. For å så god oversikt som mulig over effekten av de grepene vi så langt har gjennomført avholder jeg et møte førstkommende mandag med Bransjerådet for film.

– Regjeringen har fått på plass en rekke generelle økonomiske virkemidler som skal treffe bredest mulig. I tillegg har Norsk filminstitutt introdusert flere tiltak på filmsektoren, blant annet omdisponert midler på Filmfondet til utvikling og produksjon, fremskyndet utbetaling av tilskuddsrater, forenklet praktiseringen av regelverket og gitt avkall på å kreve tilbakebetalt tilskudd som er tildelt.