«Bridge of Spies» er Steven Spielbergs fjerde filmen med Tom Hanks, og den beste siden «Saving Private Ryan». FOTO: 20th CENTURY FOX

Varm thriller om kald krig

«Bridge of Spies» er nok et presisjonsverk fra en evigung filmskaper.

 

5

DRAMA

«Bridge Of Spies»

Regi: Steven Spielberg

USA, 2015

Innimellom er det lett å savne gårsdagens Steven Spielberg, som lagde fantasifulle eventyrfilmer fulle av blåøyd entusiasme og troskyldig optimisme. Den utgaven av Spielberg ser ut til å ha mistet uskyldigheten etter «Schindlers liste», og ble byttet ut med en mer alvorstynget filmskaper som er mest opptatt av å skildre historiske hendelser. Kanskje i håp om at vi kan lære noe av dem, og unngå å gjenta de samme feilene. På sitt svakeste ser Spielberg ut til å bli litt overveldet av sine egne følelser mens han sklir ut i ren sentimentalisme, men det er aldri tvil om at disse utbruddene kommer fra et genuint sted. Heller ingen tvil om at Spielberg er en teknisk mester; ingen nålevende regissører på kloden er mer kompetent når det gjelder å lage trygg Hollywood-kvalitetsfilm av dette formatet. En spionthriller «basert» på virkelige hendelser, som tar seg noen sporadiske kreative friheter for å sprite opp en sann historie.

Den kalde krigen er på sitt kjøligste da KGB-agenten Rudolf Abel (Mark Rylance) i 1957 blir pågrepet for spionasje i sin beskjedne leilighet i Brooklyn. Forsikringsadvokaten James B. Donovan (Tom Hanks) blir tildelt den utakknemlige oppgaven med å forsvare Abel, og gjør en så solid jobb under rettsaken at han får store deler av den amerikanske befolkningen mot seg. Det hersker ingen tvil om at Rudolf Abel har gjort seg skyldig i spionasje, men Donovan argumenterer godt for at han skal slippe dødsstraffen. De to mennene bygger opp en gjensidig respekt for hverandre, og et slags vennskap. Etter at den amerikanske piloten Francis Gary Powers (Austin Stowell) blir skutt ned fra et U-2-spionfly over Sovjetunionen sendes Donovan til Øst-Tyskland for å forhandle med russiske bakmenn. Målet er å bytte spioner: Rudolf Abel mot Gary Powers - men Donovan har ingen offisiell autoritet eller oppbakking hvis ting skjærer seg, og må sjonglere samtaler med mektige menn som drives av diffuse, motstridende agendaer. Situasjonen blir enda mer komplisert etter at den amerikanske økonomistudenten Frederic Pryor (Will Rogers) blir pågrepet på den gale siden av muren, mens den blir bygget. Donovan bestemmer seg for å få ham frigitt i samme slengen, stikk i strid med CIAs ønsker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Av en eller annen grunn har thrillere fra den kalde krigens dager en tendens til å bli knusktørre, muligens fordi de stort sett involverer kjederøykende gubber som snakker i dunkelt belyste rom. Sånt fungerer ofte mye bedre i bokform enn på film. For å forsikre at «Bridge of Spies» unngår å bli livløs har han fått selveste Coen-brødrene til å omskrive manuset (opprinnelig av den britiske dramatikeren Matt Charman) – og de har spritet opp historien med en del absurde detaljer og underfundig humor. Jeg tipper at det var dem som kom opp med ideen om at Donovan går igjennom store deler av historien med en lei forkjølelse, etter å ha blitt frastjålet vinterfrakken sin. Spielberg kunne heller ikke ha funnet en bedre mann til hovedrollen. Tom Hanks oser sympatisk integritet, genuin hjertevarme og god, gammeldags anstendighet fra hver pore i kroppen, og er i besittelse av den typen jovial intelligens som kreves for å vinne tøffe forhandlinger. «Bridge of Spies» er Spielbergs fjerde filmen med Hanks, og den beste siden «Saving Private Ryan». Jeg tipper allikevel at det er teaterveteranen Mark Rylance som kommer til å kuppe mesteparten av oppmerksomheten med sin skildring av den tørrvittige, fåmælte spionen Rudolf Abel. Han gjør en helt fenomenal prestasjon her, som med stor sannsynlighet vil sanke ham en velfortjent Oscar-nominasjon til neste år.

Hvis Spielberg er influert av noen forbilder denne gangen, så er det nok først og fremst Alfred Hitchcock – som på sitt beste kunne ha laget noe sånt som dette med Jimmie Stewart eller Gregory Peck i hovedrollen. Isteden regisserte Hitchcock kald krig-thrillerne «Torn Curtain» og «Topaz», to av hans svakeste filmer. Begge ble laget i en periode da den gamle mesteren var redusert av sykdom, stagnasjon og alderdom. Det er utrolig å tenke på at Spielberg i dag er eldre enn Hitchcock var da han regisserte disse filmene; og at frøet til «Bridge of Spies» muligens ble sådd da en tenårig Spielberg snek seg inn på settet til «Torn Curtain» (før Hitchcock kastet ham ut!). Og nå, femti år senere, har Spielberg laget en film som lett tangerer den gamle mesteren. Hitchcock hadde bare to filmer til i seg før han takket for seg, men det er neppe noen fare for at Spielberg vil gi seg med det første. Han har som sagt tatt seg noen kreative friheter i «Bridge of Spies», for å øke dramatikken flere hakk - men de går aldri på bekostning av troverdigheten. Dette oppfyller ellers alle kriteriene for en faktabasert film: en historie som virkelig er verdt å fortelle, som vi ikke har hørt ført. Og ingen forteller historier som dette bedre enn Spielberg.

Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon