Film

Utrydningstruet

Alltid en nedtur å få sine verste mistanker bekreftet. «Terminator Genisys» er akkurat så feilslått, flat, unødig, kynisk og tannløs som fryktet. Trolig det siste nådestøtet for hele filmserien.

Dagsavisen anmelder

2

ACTION

«Terminator Genesys»

Regi: Alan Taylor

USA, 2015

Hvordan fortsetter man en historie som er ferdig fortalt, helt uten opphavsmannens hjelp? Vel, neppe på den måten «Terminator»-serien gjentatte ganger har forsøkt, det skal være sikkert og visst. Etter at James Cameron sa det han ville si med de to første filmene har ymse produsenter prøvd å fortsette serien i håp om å tjene mer penger. Først med den unødige «Terminator 3: Rise of the Machines» (2003), og deretter med den enda mer unødige McG–floppen «Terminator Salvation» (2009). Arnold Schwarzenegger gadd ikke engang å stille opp i sistnevnte, men ellers har han vært det ene konstante elementet mens skuespillerne stadig ble byttet ut, nye produsenter overtok rettighetene og historien ble startet på nytt i stadig nye retninger. «Terminator Genisys» er årets forsøk på å «reboote» serien igjen, med hjelp av alternative tidslinjer og en imponerende mengde tidsparadokser. I rettferdighetens navn er begynnelsen på «Terminator Genisys» ganske lovende. Under en prolog i 2029 kjemper motstandsikonet John Connor (Jason Clarke, den fjerde skuespilleren som tolker rollen) side om side med sin BFF Kyle Reese (Jai Courtney), og overvinner Skynets maskinhær en gang for alle.

Hurra. Synd Skynet rekker å ta i bruk sitt nyeste våpen før krigen er omme: en tidsmaskin som sender en Terminator-robot tilbake til Los Angeles i 1984 for å drepe John Connors mamma – i et forsøk på å vinne hele krigen før den starter. John sender Kyle Reese tilbake til samme tidsperiode for å beskytte moren, men dette blir ingen nyinnspilling av den første «Terminator»-filmen. Kyle ankommer 1984 i en alternativ tidslinje, der Sarah Connor har forvandlet seg til dragemoren fra «Game of Thrones» (Emilia Clark), en topptrent kampmaskin som er bestevenn med en aldrende Terminator-robot (Arnold Schwarzenegger) hun kaller «Pops». What the funk? Av litt uklare grunner sendte noen en Terminator-robot tilbake til Sarah Conners barndom, der hun av tilsvarende vage årsaker ble reddet av en annen Terminator-robot som nå er blitt en slags surrogatfar. Hun har lært ham å smile. Ingen fare, den forvirringen du muligens føler nå er helt normal. Jeg er forvirret selv. For å bortforklare at Arnold nå er en pensjonsklar mann på 67 år, blir vi fortalt at huden som dekker robotskjelettet til Terminator-modellen T-800 er av organisk materiale, som blir eldre på lik linje med oss mennesker.

Sarah og Kyle hopper videre i tid til 2017, for å stoppe en ny variant av det onde datasystemet Skynet: et altomspennende operativsystem kalt Genisys. En ny oppgradering til Windows, kontrollert av Microsofts motsvarighet til Siri. Flere kamproboter har også hoppet inn i tidsmaskinen, for Sarah Connor og Kyle Reese blir snart kjeppjaget av en ny T-1000 (Sørkoreanske Byung-hun Lee), og en oppgradert nanoteknologisk cyborg kalt T-3000. Jeg sier «kjeppjaget» fordi mesteparten av actionscenene består av ren flukt mens ting eksploderer rundt dem. Paramount Pictures har investert rundt 170 millioner dollar i denne storproduksjonen, og akter ikke å la en voksen aldersgrense forhindre dem i å tjene tilbake pengene sine. «Terminator Genisys» er dermed utstyrt med lav PG13-aldersgrense (i motsetning til de tre første filmene i serien), så stygge ord og voldsomheter må holdes på et nødvendig minimum. For å kompensere pøses det på med syntetiske dataeffekter, og de mest slurvete 3D-effektene jeg har sett siden «Clash of the Titans». Så hvis du kan (og hvis du må), se for all del filmen i flatt format.

Man må svelge mange ubesvarte spørsmål, selvmotsigelser, tidsparadokser og mye ren bullshit i denne nye mytologien, men manusforfatterne fortjener en liten gullstjerne for å ha kommet opp med noen ferske vinklinger på den samme historien. Det er noen små lysglimt av gode ideer her, men utførelsen er fryktelig uinspirert – i mye større grad enn regissør Alan Taylors underveldende «Thor: The Dark World»; den hittil svakeste Marvel-filmen. Taylor har lang fartstid som regissør for HBO, og har stått bak flere minneverdige episoder av bl.a. «The Sopranos», «Boardwalk Empire» og «Game of Thrones» - men han klarer ikke å puste liv i en kostbar storproduksjon som dette. Det mest positive som kan sies om «Terminator Genisys» er at Arnold Schwarzenegger er i frisk form her, og han får sjansen til å slåss med en yngre, delvis dataanimert utgave av seg selv.

Paramount har store planer om å lage to oppfølgere til «Genisys», men jeg mistenker at dette uinspirerte, unødige tannløse tullbalet blir en altfor stor flopp til å legitimere noen fortsettelse. Den gode nyheten er at rettighetene til «Terminator»-merkevaren går tilbake til James Cameron i 2019, og han er trolig den eneste mannen på kloden som kan redde denne filmserien nå.