«Som far, så sønn» er en god og viktig film. FOTO: ARTHAUS

Umulig valg

Vakkert og følsomt portrett av det umulige valget.

DRAMA

«Som far, så sønn»

Regi: Hirokazu Koreeda

Med: Fukuyama Masaharu, Ono Machiko

Japan, 2013

 

«Se filmen før Spielberg tar den», er en morsom joke i filmverdenen. I dette tilfellet er dette en reell problemstilling. For verdens mest suksessrike filmregissør var juryformann under filmfestivalen i Cannes i fjor. Juryen ga denne japanske perlen en spesiell pris og anerkjennelse. Like etterpå kjøpte Spielbergs selskap rettighetene til å lage en amerikansk versjon.

Det er lett å skjønne begeistringen. For dette er en universell historie, svært renskåret fortalt. Engasjerende, emosjonell, men uten å bli sentimental, noe filmen lett kunne blitt i hånden til feil regissør. Kort fortalt: To babyer forveksles ved fødselen. Seks år etter får begge foreldreparene telefonen ingen vil ha - den biologiske sønnen havnet hos en annen familie. Når skal vi bytte?

Beskrivelsen av de to familiene viser også dynamikken i det japanske samfunnet. Den ene pappaen er en svært travel karrierearkitekt som daglig kommer sent hjem til familiens lille, men fancy sentrumsleilighet. Den andre pappaen driver en liten butikk i hjemmets underetasje og har all verdens tid til sine tre barn. Nå skal de møtes og finne ut av det eksistensielle valget - er genene viktigere enn kjærligheten man har investert i seks år?

Det blir aha-opplevelser for noen og hver, men regissøren kommer ikke med enkle svar. En god og viktig film.