Tyldum ut mot Widvey

LONDON (Dagsavisen): «The Imitation Game»-regissør Morten Tyldum er klar i talen når det gjelder norsk films framtid.

- Det har alltid vært mye diskusjon i Norge om ting som ikke angår filmen, det være seg regional kvotering eller kjønnskvotering eller om hva som er kvalitet. Det vil være forferdelig trist om bevillingene kuttes ytterligere. Man driver hele tiden og finner opp nye måter å lage god film på, men det finnes ingen nye måter.  Det er bare en ting som gjelder, lag masse film. Da vil x antall filmer feile, men blant dem vil det være noen virkelig gode. Slik vil det være uansett hvor mange systemer man prøver ut, sier den norske regissøren.

Samme dag som kulturbudsjettet ble lagt fram i Norge har Tyldum gallapremiere på sin første internasjonale storfilm i London. Aldri før har interessen vært større rundt en norsk filmregissør, og sirkus utenfor premierekinoen på Leicester Square kan bare måle seg med Oscar-utdelingen. Og det er nettopp Oscar-muligheter det snakkes om nå for «The Imitation Game», et spørsmål som også alle de 250 frammøtte journalistene tidligere på dagen ruget på da Tyldum stilte på pressekonferanse sammen med hovedrolleinnehaverne Benedict Cumberbatch og Keira Knighley. Alle forhåndstips går ut på nordmanns film vil bli nominert i en rekke kategorier, inkludert beste film.

-  Det er klart dette er helt absurd, og det er selvsagt en drøm som går i oppfyllelse, kunne Morten Tyldum fortelle Dagsavisen da vi traff han i London sent tirsdag kveld.

Enigma-koden

Med tjue familiemedlemmer på plass, verdenspressen og direkte liveoverføring til kinoer over hele England, presenterer Tyldum nå det som for britene er historien om tungtvannet, om hvordan mattegeniet Alan Turing knakk tyskernes Enigma-kode under krigen, og ga de allierte overtaket. Selv var Turing en outsider både personlig og faglig, den ukjente, hemmelige krigshelten som ble forfulgt av myndighetene for sin homofile legning, og hvis endelikt var en godt bevart offentlig hemmelighet og en verkebyll for britene i over et halvt århundre.

- "The Imitation Game" er min hyllest til outsiderne, sier Tyldum.

- Det er en hyllest til det å være annerledes, det å ikke passe inn. Jeg var selv en outsider i Hollywood da jeg begynte på dette prosjektet, så filmen er en takk til de som står utenfor, sier regissøren.

Filmen åpner London Film Festival, og for Tyldum er det som å komme hjem. Det var her «Hodejegerne» tok av for alvor, og som åpnet absolutt alle dører for den norske regissøren som debuterte med «Buddy». Nå er «Headhunters» en kultfilm i Hollywood-kretser, og Tyldum kunne velge og vrake i thrillere og superheltfilmer. Han valgte en «liten» film til 15 millioner dollar, men med en stor historie og verdens heteste skuespiller akkurat nå i hovedrollen, Benedict Cumberbatch. Han bekrefter Tyldums framskutte posisjon internasjonalt.

- Det var akkurat en slik mann vi trengte, en kul, intelligent og smart regissør som leverte den svarte komedien «Hodejegerne». Det kunne ikke blitt bedre enn å kombinere Morten med denne filmen, som er både en karakterstudie og en thriller, skryter Cumberbatch.

Norsk byråkrati

Selv bedyrer Tyldum at suksessen skyldes knallhard og bevisst jobbing, og selv på sidelinjen fra Hollywood følger han det norske filmmiljøet han kommer fra med argusøyne.

- Det skjer ekstremt mye spennende i Norge, vi er på vei til å markere oss internasjonalt og i Hollywood. Det er en tragedie om vi stopper nå fordi nå er vi ordentlig på vei. Det er mye byråkrati innen norsk film, men vi må ikke glemme at vi også har et veldig bra filmmiljø som nyter stor respekt. Men fordi vi er en liten nasjon kan vi ikke stole på markedskreftene, vi må få støtte til å lage film. Det er ingen kunstart som kan spre seg så vidt omkring. Jeg tror «Hodejegerne» og «Kon-Tiki» er de to norske kunstverkene som folk flest internasjonalt kjenner best til fra de siste årene. Norsk film skal sikre norsk språk og norsk kultur og da må rammevilkårene følge opp dette, mener Tyldum, som mener norske filmbyråkrater er for opptatt av å diskutere kvalitet kontra kommersiell film.

- Det var noen som sa at i Norge er det plass til både kvalitetsfilm og sånne filmer som «Hodejegerne». Hva betyr det? Kvalitetsfilm, er det filmer som ikke går godt på kino? Denne måten å forholde seg til film på er utdatert. Selvsagt er det forskjell på filmer med stor appell og filmer som er mer personlige, men måten vi kategoriserer norsk film er i ferd med å bli slitsomt, sier Oscar-favoritten.

mode.steinkjer@dagsavisen.no