Film

Tilstandsrapport fra planeten Tellus

FILMANMELDELSE: «Human» er litt å bite i, en drøyt tre timer lang dokumentar som prøver å summere opp hva det betyr å være et menneske i dag.

Dagsavisen anmelder

5

DOKUMENTAR

«Human»

Regi: Yann Arthus-Bertrand

Frankrike, 2015

Tilbake i 1977 ble Voyager-romsondene sendt ut i verdensrommet sammen med en gullplate som skulle summere opp menneskeheten med hjelp av bilder og lyd. En slags flaskepost til potensielle utenomjordiske sivilisasjoner, for å introduserte hvem vi jordboere er. Snart førti år senere har vi muligheten til å komprimere langt mer audiovisuell informasjon på mindre plass, så hvis NASA får budsjett til å sende opp nok en romsonde burde mastodont-dokumentaren «Human» bli inkludert i velkomstpakken til romvesenene. Selv om man trolig burde ha redigert bort referansene til alt det ubegripelige vi mennesker gjør mot hverandre: alt hatet, krigingen, lidelsen, ekstremismen, dumheten, fordommene, utnyttingen, urettferdigheten, drepingen og den religiøse undertrykkelsen som dessverre fortsatt er en så stor del av vår hverdag. Ingen grunn til å skremme bort eventuelt besøkende, eller få dem til å utslette oss umiddelbart. Vi har tross alt noen fine ting å vise dem, også. Vi er så fulle selvmotsigelser og selvdestruktive impulser, men har fortsatt så stort potensial. «Human» er sannelig litt å bite i, en drøyt tre timer lang dokumentar som prøver å summere opp hva det betyr å være et menneske i dag.

Ikke akkurat småtteri. Et grådig ambisiøst multimedieprosjekt av den franske aktivisten, filmskaperen, journalisten og fotografen Yann Arthus-Bertrand – som trolig er mest kjent for sin vakre bildebok «Jorden sett fra himmelen». Julegaven utallige fedre og mødre har fått i årenes løp. I løpet av en treårsperiode reise Arthus-Bertrand kloden rundt sammen med teamet sitt, og intervjuet mer enn 2000 mennesker i seksti land. Stilte dem alle de samme førti spørsmålene, om alt fra kjærligheten og døden til meningen med livet. Vi får se utdrag av disse intervjuene, der folk med totalt forskjellig bakgrunn, livsfilosofi og kultur ser inn i kamera og forteller om sine erfaringer – uten av vi får noen hjelpsomme tekstremser som forklarer hvem de er, eller hvor de kommer fra. Bare en parade av snakkende hoder som deler sine sorger, traumer og problemer. Gleder, kunnskaper og livsvisdom. Spredt rundt mellom disse samtalene får vi dokumentaropptak av vill natur, stormende hav og folkemengder verden rundt, som er utsøkt vakkert fotografert i en stil som matcher «Jorden sett fra himmelen».

Vi finner kun ut hvem disse menneskene er ut ifra hva de forteller oss, en lesbisk jente snakker om hvordan hun fant sin store kjærlighet, en dødsdømt amerikansk fange om hvordan han oppdaget hva tilgivelse er, en palestinsk far deler den hjerteskjærende historien om hvordan han mistet datteren sin. Alle fjes forteller sin egen historie, og menneskene vi møter avslører dypt personlige ting mens de stirrer oss rett inn i øynene. Vi møter flyktninger, forbrytere, hjemløse, prostituerte, handikappede, fabrikkarbeidere, krigsveteraner, marginaliserte folk som har overlevd helt fryktelig ting, og opplevd helt fantastiske ting. De har fått erfare (og representerer) noe av det verste og beste menneskeheten har kapasitet til. I det ene øyeblikket forteller en gammel jødisk kvinne om SS-soldaten som reddet hennes liv som barn, i det neste forteller en tenårig gutt om hvordan han var vitne til at hele familien ble hogget i hjel med machete. Naturbildene fungerer som velkomne pustepauser, og gir oss en flyktig sjanse til å ta innover oss alt vi blir fortalt. I løpet av disse drøyt tre timene får vi allikevel flere sterke inntrykk enn hjernen helt klarer å bearbeide, noe som skaper en slags empatisk transetilstand.

«Human» er et politisk manifest i den forstand av filmen tar for seg sosial urettferdighet, skillet mellom fattig og rik, kontrastene i levevilkår mellom den tredje verden og vår vestlige. Men for all sin skildring av lidelse er vinklingen samtidig en ekstremt positiv, som fokuserer på det gode i mennesker og hevder at kjærlighet er svaret på all verdens problemer. Kanskje i overkant naivt, men fortsatt preget av så mye livsvisdom. Dette er en mektig opplevelse, som burde rekalibrere prioriteringene til noen hver av oss. I alle fall fram til dagliglivets krav dytter oss tilbake i apatien. Jeg er ikke helt overbevist om at en kinosal er det beste forumet for «Human», dette føles mer som en interaktiv bildebok man burde laste ned på en iPad og se i mindre brukerdoser. Muligens derfor Yann Arthus-Bertrand har valgt å distribuere «Human» på en rekke forskjellige måter. Filmen er angivelig tilgjengelig i elleve forskjellige versjoner, inklusive en enda lengre utgave som kan ses oppdelt i tre kapitler på YouTube – helt gratis. Det nydelige filmfotoet kommer kun til sin rett på et stort lerret, selv om en spilletid på 190 minutter kan bli en smule overveldende for de fleste av oss.

«Human» er produsert av de veldedige organisasjonene «Bettencort Schueller Foundation» og «GoodPlanet Foundation», og regissøren gjester Oslo i forbindelse med spesialvisningen på Eurodoc-festivalen lørdag (i morgen).

Mer på Eurodok:

Provoserende om Bergwalls skjebne