4
DRAMA
«The Workshop»
Regi: Laurent Cantet
Fra. 2017
Nok et dialogbasert drama om undervisning og hvordan det er å være ung i dagens Frankrike, men mye har sannelig skjedd siden sist. «The Workshop» er et prosjekt Cantet opprinnelig skrinla for femten år siden, men valgte å gjenoppta etter de siste årenes terroraksjoner i Frankrike. Den nye generasjonen med franske ungdommer vokser opp i usikre tider, og det er ikke til å unngå at noen av dem faller utenfor. Krimforfatteren Olivia Dejazet (Marina Fois) har påtatt seg oppgaven med å lede en sommerworkshop for unge forfatterspirer i den sørfranske kystbyen La Cioat. Elevene består av sju arbeidsløse ungdommer, som befinner seg et sted mellom slutten av tenårene og tidlig i tjueårene. Et multikulturelt tverrsnitt av Frankrikes unge fremtid; de fleste har innvandrerbakgrunn, alle bærer på mye usikkerhet om voksenverdenen som venter dem. Og en av dem har bare møtt opp på dette kurset i kreativ skriving for å kunne beholde arbeidsløshetstrygden. Elevene brainstormer ideer til en roman de skal skrive i fellesskap, som en slags kollektiv krimhistorie, og samtalene gir oss sjansen til å bli litt bedre kjent med dem. De har vokst opp i en medievirkelighet der ISIS-halshoggingsvideoer deles på sosiale medier, og uroen for terroraksjoner er i bakhodet så fort de drar på et utested.
Ungdommene kommer opp med et mordmysterium plassert til byens nedlagte skipsverft, som engang var den store stoltheten og inntektskilden i La Cioat, men nå bare er et symbol på nedgangstidene. En av elevene er imidlertid ikke helt med på notene. Tenåringen Antoine (Mattheu Lucci) utmerker seg som et naturtalent til å skrive, men er tilsynelatende mer opptatt av å provosere de muslimske medelevene med rasistiske slengbemerkninger. Han er en sint ung mann med Richard Spencer-sveis, stramt hakeparti og hodet fullt av urovekkende tankegods. Den typen rotløs ungdom det kan gå veldig galt med; som tilbringer kveldene med å se på YouTube-videoer med høyreekstrem propaganda, politiske taler om hvit nasjonalisme og rekrutteringsfilmer for militærmakten. Han spiller dessuten mye dataspill, men «The Workshop» holder seg heldigvis for god til å trekke noen reaksjonære paralleller mellom gaming og virkelige voldshandlinger (Antoine ser ut til å være mest opptatt av å spille «The Witcher 3: Wild Hunt», ikke militære skytespill). Olivia blir gradvis mer bekymret over Antoine, men samtidig fascinert og litt tiltrukket. En av medelevene sammenligner ham med «en blond, blåøyd fyr i Oslo», men det er et åpent spørsmål om Antoine er på god vei til å bli en ny Breivik eller bare er en forvirret guttunge. Men det ene utelukker jo ikke det andre. «The Workshop» er til dels et drama om de indre spenningene i dagens Frankrike, men også en film om spenningen mellom to mennesker.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Laurent Cantet ser ut til å hinte at det er en seksuell spenning mellom den middelaldrende forfatteren og tenåringsgutten. Olivia snoker på Facebook-siden hans, og ser en rask videosnutt der han svømmer naken med stor fascinasjon. En fascinasjon som forvandles til forferdelse etter at hun ser et videoklipp der han leker med et ladd håndvåpen sammen med den nynazistiske fetteren Teddy (Olivier Thouret). I mellomtiden sniker Antoine rundt og spionerer på læreren sin, mens han filmer henne i smug med mobilen. Som sagt: urovekkende. Alt bygger seg opp til den uunngåelige konfrontasjonen mellom dem, men forsøkene på å forvandle filmen til en mer konvensjonell thriller fungerer ikke særlig bra. Det siste kvarteret føles lite tilfredsstillende, som om 56-åringen Laurent Cantet i løpet av alle årene han jobbet med manuset (sammen med sin faste samarbeidspartner Robin Campillo) aldri helt klarte å fikse slutten – og bare endre opp med å kaste armene frustrert opp i lufta mens han ropte «jeg forstår meg ikke på dagens ungdom!». Han får allikevel veldig naturlige, troverdige skuespillerprestasjoner fra et ensemble med unge amatører uten tidligere filmerfaring, og Mattheu Lucci er virkelig et funn i rollen som Antoine. Dette er en intelligent, interessant og velobservert film, så det føles som en tapt mulighet at disse intelligente observasjonene fiser ut i en såpass uinteressant konklusjon.