Film

«The Hate U Give»: Kruttsterk dagsaktuell preken

Endelig en ungdomsfilm som ikke utspiller seg i en fantasiverden, og ikke nøyer seg med overfladisk romantikk eller trivielt fjas.

Dagsavisen anmelder

5

DRAMA

«The Hate U Give»

Regi: George Tillman Jr.

USA, 2018

«The Hate U Give» pakker kruttsterke, dagsaktuelle temaer inn i skallet til en tradisjonell «young adult»-film, og gir et rystende troverdig innblikk i hvordan det kan fortone seg å vokse opp som afroamerikansk tenåring i dag. Med en tittel tatt fra salige Tupac Shakurs «Thug Life»-akronymtese: «The Hate U Give Little Infants Fucks Everybody». I underforstått betydning noe sånt som: det hatet afroamerikanere blir utsatt for fra fødselen av ender opp med å forgifte hele samfunnet. Filmen er basert på den prisbelønte bestselgeren av Angie Thomas, skrevet i etterkant av politimordet på studenten Oscar Grant i 2009. Siden den gangen har amerikanske politibetjenter i snitt drept over tusen personer årlig, eller rundt tre daglig. En fjerdedel av dem afroamerikanske. En fjerdedel av dem helt ubevæpnet. Kun en prosent av politibetjentene ble dømt for drapene de begikk. Er du rasende ennå? «The Hate U Give» starter med en prolog der den afroamerikanske familiefaren Maverick Carter (Russell Hornsby) setter ungene sine ned foran kjøkkenbordet, og gir dem alvorspraten. Ikke den om blomstene og biene, men om hvordan man skal minske risikoen for å bli myrdet når man er passasjer i en bil som blir stoppet av politiet. Statistisk sett de farligste minuttene i livet til amerikanere med minoritetsbakgrunn. Så hold hendene på dashbordet, uansett hva som skjer. Ikke motsi politiet, uansett hvor bøllete de oppfører seg – og følg ordrene deres uten spørsmål. Spiller ingen rolle at du ikke har gjort noe galt: de kan drepe deg helt uprovosert uansett.

Les også: «The Bookshop»: Koseteppe i flammer

Datteren Starr følger storøyd med på hva pappa sier, og sju år senere redder det livet hennes. Hun har vokst opp til å bli en tenåring (spilt med enormt nærvær og empati av stjerneskuddet Amandla Stenberg), som studerer på en fornem privatskole med hvit kjøtthodekjæreste (K.J. Apa) og tekkelig skoleuniform. Starr har lært seg å spille rollen som nøytrale «Starr 2.0» for å passe inn. Hun overser rasistiske slengbemerkinger og konfrontasjoner. Stapper hettegenseren i ranselen, holder hodet lavt og unngår å gjøre noe som kan stemple henne som «ghetto». Men det er akkurat der hun bor; i ghettoen. Et belastet nabolag i Garden Heights, som domineres av gjengen King Lords og deres gjengleder King (Anthony Mackie). Pappa Maverick var i yngre dager selv et gjengmedlem, men streitet seg opp, stiftet familie og driver nå en liten dagligvarebutikk. Han og kona Lisa (Regina Hall) ønsker noe mer for de tre ungene sine, og sørger for at Starr får mulighetene de aldri hadde. Etter en fest blir Starr kjørt hjem av barndomsvennen Khalil (Algee Smith). De snakker om gamle dager, Harry Potter og deres første kyss da blålys og sirener ødelegger idyllen. En politibetjent stopper bilen, og Starr vet akkurat hva hun skal gjøre. Hendene på dashbordet, følg ordre, vær obs på enhver bevegelse. Khalil skjønner ikke alvoret, og blir skutt tre ganger i brystet med en hårbørste i hånden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Han dør foran en sjokkskadet Starr, som nå er eneste vitne til enda et politidrap. Herfra kartlegger «The Hate U Give» ringvirkningene dette mordet får i hele nabolaget, og traumene det påfører de pårørende. Starr er et anonymt vitne i en sak som får massiv pressedekning og fyrer opp raseriet i Garden Height. Starr blir tvunget til å ta stilling: mellom å velge dit hun vil, eller der hun kommer fra. Å holde holdet lavt og tenke på fremtiden, eller heve stemmen – selv om det plasserer både henne og familien i livsfare. Ingen stor overraskelse hva utfallet blir, men «The Hate U Give» klarer å dekke overraskende mye i løpet av sine drøyt to timer, med en kraft som er desto mer oppsiktsvekkende fordi dette tross alt er en kommersiell ungdomsfilm. En usedvanlig velspilt, relevant oppvekstskildring som tar opp tråden etter «If Beale Street Could Talk», og skildrer et USA i krig med seg selv. Mot slutten kunne kanskje filmen ha trengt litt mer Spike Lee-raseri og litt mindre forsonende diplomati. Det føles litt poengløst at «The Hate U Give» bøyer seg såpass langt bakover for å tekkes den typen «all lives matter»-tøysepinner i MAGA-hatt som lo hjertelig og høyt da Donald Trump foreslo at nasjonens flotte politikonstabler gjerne kan behandle arrestanter litt røffere. De kommer jo uansett aldri i verden til å se en film som dette. «The Hate U Give» prediker muligens til koret, men det er en preken levert med stor overbevisning og intensitet – som må gjentas helt til politisystemet i USA forandrer seg.