Film

«The Darkest Mind»: Det tommeste sinn

«The Darkest Minds» kommer så forsinket til Young Adult-sjangeren at filmen har markedet helt for seg selv.

Dagsavisen anmelder

2

DRAMA

«The Darkest Mind»

Regi: Jennifer Yuh Nelson

USA, 2018

De siste årene har de fleste forsøkene på å starte nye Young Adult-serier fist stakkarslig ut. «The Darkest Minds» er ikke det verste forsøket vi har sett, men følger oppskriften så til punkt og prikke at manuset kunne ha vært skrevet av et dataprogram. Nok en dystopisk fremtidsvisjon om en pike som får vite at hun er kjempespesiell og i besittelse av mektige krefter, mens hun jages av lumske voksne og blir kjent med en kjekk gutt som umiddelbart forelsker seg i henne. Historien bygger på ungdomsromanen av Alexandra Bracken, som er en murstein på over fem hundre sider og dermed grådig kondensert på vei til lettertet.

De første minuttene av «The Darkest Minds» føles mest som Muppet Babies-versjonen av «X-Men». En gang i fremtiden blir verden rammet av en pandemi som dreper 98 prosent av alle mennesker under atten år. De resterende to prosentene overlever med telepatiske mutantkrefter, og blir ansett som en trussel mot de voksnes sikkerhet. USAs president Gray (Bradley Withford) beordrer at alle barn og ungdommer skal fanges i konsentrasjonsleirer som meksikanske immigranter, og fargekodes etter evnene de har. Ruby Daly (Lidya Jewett) er en «oransje», som kan lese tanker, manipulere viljen til andre mennesker og forandre minnene deres. Etter seks år får hun (nå spilt av Amandla Stenberg) uventet hjelp til å flykte av leiren.

Amandla Steinberg er et varmt, sympatisk lyspunkt i hovedrollen, akkurat som hun var i «Everything, Everything». Den første timen av «The Darkest Minds» føles noen grader mindre kalkulert enn for eksempel «The Fifth Wave» og «The Host», så jeg tviler ikke på at Jennifer Yuh Nelson hadde oppriktige intensjoner om lage en sjelfull ungdomsfilm her. Så det føles ekstra synd at hun slett ikke har klart det. Hun er fortsatt bundet til forutsigbare vendinger og elementer tyvlånt fra «X-Men»- og «Divergent»-seriene. Alt rakner skikkelig sammen mot slutten, som runder av med en lite tilfredsstillende montasjesekvens og «fortsettelse neste film»-finale.