Film

Tannløst om 2Pac

Det har vært store forventninger til «All Eyez On Me», dramatiseringen av rapperen 2Pacs liv. Den innfrir ikke.

Dagsavisen anmelder

3

DRAMA

«All Eyez On Me»

Regi: Benny Boom

USA, 2017

Historien om raplegenden Tupac «2Pac» Shakur har nok krutt til å bære en hel serie med filmer, men med «All Eyez On Me», oppkalt etter 2Pacs platinaselgende album, skusler regissør Benny Boom bort en unik mulighet. Ikke greier han å viderebringe Shakurs betydning i hans samtid, hans tanker og sosiale prosjekt eller det viktige ettermælet. Han gir også en flat og sjablongaktig framstilling av de miljøene som formet Tupac Shakur, alt fra borgerrettighetskretsen han vokste opp i, til en musikkbransje bokstavelig talt i krig med seg selv, med personligheter som Notorious B.I.G. og plateselskapsmogulen Suge Knight. Demetrius Shipp Jr. som spiller den voksne Tupac, er den eneste som kommer noenlunde godt ut av «All Eyez On Me». Ikke bare har han en slående likhet med originalen, men han har også en tilstedeværelse som resten av filmen mangler.

Boom har i all hovedsak syslet med musikkvideoer, men det gjør han ikke nødvendigvis egnet til å sveise sammen en spillefilm. Han går i de fleste fellene som ofte drar såkalte «biopics» ned i kvalitet, ikke minst mangelen på prioriteringer og en klar tanke på hva han vil formidle. Vi følger Tupac fra den spede begynnelsen i New York, en omflakkende oppvekst med en mor som var aktiv i Black Panther-bevegelsen og som gjennom hele Tupacs oppvekst satte dype spor i gutten. Den diltende kronologiske gjennomgangen er tenkt fortalt av Tupac selv til en journalist mens rapperen soner i et høysikkerhetsfengsel. Uten å dvele ved noen av de viktige markørene i livet hans, ramser nærmest Boom opp livsforløpet fram til Tupac blir skutt av ukjente gjerningsmenn i Las Vegas i 1996. Da var han 25 år gammel, var en av verdens største artister og entertainere og et symbol for en hel generasjon svarte amerikanere. Selv det klarer ikke Benny Boom å få fram på ordentlig vis.