Sverige: En stemningsrapport

4

DRAMA

«Amatører»

Regi: Gabriela Pichler

Sverige, 2018

«Spise sove dø» og den nye «Amatører» har mange fellestrekk; den sosialrealistiske rammen, fokuset på arbeiderklasseproblemer med amatører i alle roller og de vagt selvbiografiske skildringene av hvordan det svenske sosialdemokratiet fortoner seg for andregenerasjonens innvandrere. Men denne gangen nøyer ikke Pichler seg med å ta for seg en enkel menneskeskjebne som butter oppimot statsbyråkratiet; i «Amatører» skildrer hun et helt småbysamfunn. Den søvnige (og fiktive) utkantkommunen Lafors sliter med å markere seg som noe mer enn en anonym flekk på Sverigekartet. I gamle dager kunne stedet tiltrekke seg beboere med trygge arbeidsplasser i tekstilindustri og lærbehandling, men disse jobbene har for lengst migrert til mer konkurransedyktige land. Nå er Lafors’ fremste turistattraksjonen en fontene ved rundkjøringen, samt deres berømte elgstatue. Småbysamfunnet er i stagnasjon, og fremtidsutsiktene labre – så det er stor stas på kommunekontoret da byråkratene oppdager at den tyske lavprismatvarekjeden Superbilly vurderer å kanskje etablere en filial i Lafors. Greit nok, de er bare en av flere kommuner det tyske storkonsernet snuser på, men dette er fortsatt så nære Lafors har vært en gladnyhet på veldig lenge. Ekstra kakestykke til alle i lunsjen!

Les også: «Noe sier meg at denne filmen ikke vil bli vist i kinoen til Det hvite hus» (DA+)

Men dere, hadde det ikke vært stas å lage en skikkelig kommunevideo? En skrytefilm som legger vekt på alt Lafors har å tilby, som kan vises med promp og pakt når de tyske forretningsfolkene kommer på besøk. Synd kulturbudsjettet allerede er brukt opp, men kommunefullmektig Musse (Fredrik Dahl) har en lys idé. Hva om de slenger ballen videre til den lokale ungdomsskolen, og lar elevene lage sine egne filmer som et skoleprosjekt? Alle har jo mobilkameraer, så elevene kan fange opp «deres bilde av Lafors». Det vil jo ikke koste kommunekassen et rødt øre. Den tenårige guttejenta Aida (Zahraa Aldoujaili) og bestevenninnen Dana (Yara Aliadotter) angriper oppgaven med stort pågangsmot; men resultatet er ikke akkurat god reklame for lokalmiljøet. Så isteden samler byråkratene inn penger fra en privat investor, og leier inn en profesjonell reklamefilmskaper fra Stockholm. Aida og Dana akter imidlertid ikke å gi seg, og tøffer rundt på en moped mens de plager forbipasserende, intervjuer alle de ser og utfordrer autoriteter. Disse jentene tar stor plass og kan være «jobbiga». Men de klarer samtidig å fange opp sjelen i samfunnet de har vokst opp i, på en autentisk måte som får den «profesjonelle» kommunefilmen til å se ut som en valgkampvideo for Sverige-demokraterna – med sine dronebilder av tretopper, elger, nymalte sommerhytter og golfspillende blondiner.

Les også: «En skikkelig popkornfilm» (DA+)

Herfra kunne «Amatører» lett ha blitt en bred folkekomedie. Dette er en mer skøyeraktig film enn «Spise sove dø», som til tider snidder innom sosial satire; men Gabriela Pichler graver mye dypere. Hun har formet rollene etter skuespillerne, som alle er amatører uten tidligere filmerfaring. Fredrik Dahl er selv en kommunefullmektig, og ble rekruttert som skuespiller etter at han viste filmteamet rundt i Svenljunga (der mesteparten egentlig ble spilt inn). Han spiller ikke seg selv, men har åpenbart dratt mye av sin egen personlighet i rollen som Musse. En jovial ungkar med indisk bakgrunn, som under den konstant smørblide fasaden skjuler mye sorg, ensomhet og en følelse av utenforskap. Med en aldersdement mamma som bare snakker tamilsk, et språk Musse aldri lærte seg fordi målet alltid var å bli integrert i den svenske kulturen. «Amatører» sirkler rundt et stort persongalleri som representerer alle sosiale lag i småbysamfunnet; statsbyråkrater, pamper, forretningsfolk, arbeiderne, rumenske tiggere og en ungdomsskolelærer med en fornøyelig mangel på selvinnsikt. Fokuset ligger allikevel på familiene til tenåringsjentene Aida og Dana. Sistnevnte har vokst opp i et forholdsvis velstående middelklassehjem, med en mamma som driver det lokale bakeriet og alltid har oppfordret datteren til å utfordre normene. Aidas kurdiske adoptivforeldre har ikke råd til å gjøre det samme, og mamma risikerer å miste jobben som vaskehjelp på kommunekontoret hvis datteren bøller for mye med statsbyråkratene. Mens Musse har satset alt for å passe inn gjør jentene alt for å skille seg ut. Dette føles som et veldig troverdig, innsiktsfullt og tidvis humoristisk øyeblikksbilde av dagens svenske utkantstrøk. At skuespillerne har fått såpass fritt spillerom til å utvikle rollefigurene sine gjør at «Amatører» føles autentisk og sjarmerende, men samtidig en smule ufokusert og rotete.