Brian Cox (til venstre) og Emile Hirsch leverer skuespillerprestasjoner langt sterkere enn man kunne ha forventet av en sjangerfilm som «The Autopsy Of Jane Doe».

Stygg på innsiden

«Trolljegeren»-regissør André Øvredal overbeviser med elegant, klaustrofobisk skrekk i sin første internasjonale film, «The Autopsy of Jane Doe».

 

5

GRØSSER

«The Autopsy Of Jane Doe»

Regi: André Øvredal

England - 2016

Norske anmeldere har muligens en tendens til å hause opp filmer med norsk forbindelse, i et instinktivt og ikke udelt positivt utslag av nasjonalpatriotisme. Vel, «The Autopsy of Jane Doe» fortjener entusiastisk applaus helt uavhengig av regissørens opphavsland. «Trolljegeren»-regissør Andre Øvredals første engelskspråklige film (i alle fall hvis vi overser regidebuten med filmskoleprosjektet «Future Murder» fra 2000) fungerer over all forventing, og er en skikkelig godbit for skrekk- og sjangerfilm-entusiaster. En rettspatologisk detektivhistorie som til stor del utspiller seg i en kjeller, der et overnaturlig mysterium gradvis avdekkes ved å studere innmaten i et kadaver. Tittelen får dette til å høres ut som en grotesk ekstremfilm-styrkeprøve i «Guinea Pig: Flower of Flesh and Blood»-stil, men «The Autopsy of Jane Doe» er langt fra like ubehagelig som den kunne ha vært. Øvredal begrenser de magesterke scenene til det som er strengt nødvendig for å fortelle historien, og fokuserer isteden på å bygge opp tett, klaustrofobisk stemning.

En familie blir funnet brutalt myrdet i sitt idylliske hjem i Virginia, og sheriffen Sheldon («Game of Thrones»-kjenningen Michael McElhatton) har aldri i sitt liv sett et åsted som dette før. Det er ingen spor av innbrudd, og det ser ut som om ofrene prøvde å kjempe seg ut av huset. Enda merkeligere: halvt begravet i kjelleren finner de liket av en naken kvinne (Olwen Kelly), som ikke bærer preg av ytre skader i det hele tatt. Hun får navnet Jane Doe, og sendes rett til det lokale likhuset for nærmere undersøkelse. «Tilden Mourge» befinner seg i kjelleren hjemme hos den tørrvittige enkemannen Tommy Tilden (Brian Cox), som forventer at sønnen Austin (Emile Hirsch) en dag vil ta over familiebedriften. Fremfor å dra på kino med kjæresten Emma (Ophelia Lovibond) velger Austin å hjelpe pappa med obduksjonen av det kvinnelige liket. Jane Doe har ingen synlige skader, ingen likstivhet, ingen dødsårsak. Etter å ha åpnet kadaveret finner de imidlertid mye rart inne i henne: tegn på ufattelige lidelser, overgrep og kryptiske ritualer. Utenfor pisker et voldsomt uvær seg opp til full storm, lysene blafrer, katter freser – og herfra blir far og sønn fanget i et mareritt det vil være lumpent å avsløre noe særlig mer om.

Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon

I mindre kyndige hender kunne dette ha blitt en helt solid rett-på-hjemmekino-grøsser, men Andre Øvredal gjør maksimalt ut av materialet. Han legger seg på en klassisk stil preget av elegant kameraføring, et veldig effektivt lyddesign og en jevn strøm av bisarre overraskelser. Det er påfallende hvor totalt forskjellig filmen er fra «Trolljegeren» i både tema og utførelse, rent bortsett fra at Øvredals velutviklede sans for humor også kommer til syne i «The Autopsy of Jane Doe». Ikke minst i den joviale kjemien mellom Brian Cox og Emile Hirsch, som begge leverer skuespillerprestasjoner som er langt sterkere enn man kunne ha forventet av en film som dette. Mest imponerende er allikevel irske Olwen Kelly, som tilbringer hele spilletiden kliss naken og urørlig på en metallbenk – men allikevel klarer å utstråle et betydelig nærvær og et utall av følelser uten å bevege en muskel. Øvredal tar i bruk en masse erketypiske skrekkfilm-elementer her: fra katter som plutselig spretter frem fra mørket, til radioer som skur seg på uten synlig grunn. Men han slipper unna med disse velbrukte triksene fordi historien er såpass fiffig og uforutsigbar. Jeg skulle ønske at klimakset på dette mysteriet var like tilfredsstillende som opptakten, men filmens små svakheter ligger i manuset (av Ian B. Goldberg og Richard Naing, som sist sto bak TV-serien «Dead of Summer») og ikke i Øvredals klippestødige regi. Vi får håpe det ikke tar ytterligere fem år før han får laget sin neste film, og at han ikke er nødt til å dra utenlands for å få finansiert prosjektene sine.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!