Film

«Stuber»: Tomgangskjøring

Mest av alt minner «Stuber» om de middelmådige «Ride Along»-actionkomediene med Kevin Hart, der Hart ble matchet opp med The Rock.

Dagsavisen anmelder

2

Action/Komedie

«Stuber»

Regi: Michael Dowse

USA, 2019

Så dette er altså hva som skjer hvis Kevin Hart og Dwayne «The Rock» Johnson en sjelden gang takker nei til et filmprosjekt som er skrevet spesielt for dem. De var opptatt med å spille inn familiefilm-oppfølgeren «Jumanji: The Next Level», og fremfor å skrinlegge hele greia gikk produsentene bare nedover til de neste navnene på lista.

Ikke noe stygt om innbytterne Kumail Nanjiani og Dave Bautista: førstnevnte sto bak den glimrende romcom-en «The Big Sick», mens sistnevnte er helt glimrende som Drax i «Guardians of the Galaxy»-filmene. Men «Stuber» er langt fra like glimrende, og sammen er de ikke akkurat dynamitt.

Tanken var åpenbart å lage en actionkomedie i stil med dem man kunne se på åttitallet; med streng «R»-aldersgrense som åpner opp for brutale voldsomheter og ramsalt språkbruk. Håpet var trolig at dette skulle bli noe i nærheten av for eksempel «48 timer», «The Last Boy Scout» eller «Dødelig våpen», der to veldig forskjellige personligheter blir slengt sammen av omstendighetene, krangler mye og ender opp med gjensidig respekt. I teorien en helt kul idé, i alle fall for oss som liker klassiske «buddy cop»-filmer.

I praksis har dessverre «Stuber» blitt en flau flopp, der de vittige replikkene sjeldent er særlig morsomme, og actionscenene inkompetent iscenesatt. Mest av alt minner dette mest om de middelmådige «Ride Along»-actionkomediene med Kevin Hart, og en marginalt mindre gjøglete utgave av tilsvarende middelmådige «Central Intelligence» (2016), der Hart ble matchet opp med The Rock.

Den grinete LAPD-detektiven Vic Manning (Dave Bautista) har gjort det til sin livsoppgave å få fatt i heroinlangeren Tedjo (Iko Uwais), psykopaten som for et halvår siden myrdet Vics politipartner Sara (spilt i et raskt gjestespill av Bautistas «Guardians of the Galaxy»-kollega Karen Gillan). Mens FBI er i ferd med å ta over saken får Vic et hett tips, som endelig kan føre ham rett til Tedjo. Synd dette skjer samme dag som Vic har gått igjennom Lasik-kirurgi for å fikse nærsyntheten, så han sjangler rundt nærmest i blinde de neste timene.

Ute av stand til å kjøre bil tilkaller han en Uber-taxi kjørt av den milde tusseladden Stu (Kumail Nanjiani), som blir tvunget til å frakte Vic rundt i Los Angeles mens han følger sporene til Tedjo, banker opp de fleste han ser og skyter resten, Der har du hele konseptet: en irritabel, brutal alfahann og en overfølsom, sarkastisk betamann som er fanget i samme bil mens de går hverandre på nervene, krangler og deltar i voldsomme actionscener. På veien lærer muligens Stu å manne seg opp, og tar til slutt et oppgjør med den hemmelige forelskelsen Becca (Betty Gilpin), som har dyttet ham inn i vennesonen. Mens den brutale brumlebassen Vic lærer å bli en mer følsom mann, som blir en bedre far for sin bildekunstner-datter Nicole (Natalie Morales).

Bautista er en overbevisende muskelhelt og Nanjiani improviserer fram et par småmorsomme replikker (samt en vittig scene der han tar over Twitter-feeden til et gjengmedlem, og legger ut ydmykende kommentarer om hvor mye han elsker Ryan Gosling i «The Notebook») – men med tanke på de betydelige talentene her burde «Stuber» ha vært så mye, mye bedre.

Dette er dessuten et kriminelt sløseri med kampsportferdighetene til Iko Uwais, den indonesiske Silat-mesteren kjent fra «The Raid»-filmene, som her er redusert til en anonym skurk som mest veiver litt rundt med skytevåpen. Actionscenene i «Stuber» er jevnt over lusent koreografert og slepphendt iscenesatt, med veivete, håndholdt kameraføring som knapt lar oss se hva som skjer.

Den canadiske regissøren Michael Dowse har tidligere stått bak «It’s All Gone Pete Tong» (2004) og den artige hockey-komedien «Goon» (2011), men han klarer aldri helt å gi «Stuber» den rette tonen. Kumail Nanjiani er dessuten belastet med en skikkelig irriterende rollefigur, som tilbringer mesteparten av tida med å skrike, hyle, klynke, klage og sutre – noe som Kevin Hart gjør i omtrent hver bidige film, men som skurrer veldig med det langt lavere energinivået til Nanjiani.

Så alt vi ender opp med er en actionkomedie med dårlige actionscener, og komikk som sjeldent er særlig morsomt. Bautista uttalte nylig på Twitter at han hadde null interesse av å dukke opp i neste «Fast & Furious»-film, fordi han mye heller ville spille i bra filmer. Den der kommentaren føles litt ekstra pinlig i etterkant av «Stuber».