Sven Nordin spiller en av de sentrale rollene i «En fiende å dø for». FOTO: WALT DISNEY COMPANY NORDIC

Støvete krigsthriller

Her er det et komplott for å sprenge et britisk slagskip, mord, sabotasje, dobbeltspill og alt som ellers hører sjangeren til.

Filmer

DRAMA

 

Undertegnede trodde innledningsvis at «En fiende og dø for» var basert på en sann historie, for det er jo de fleste krigsnostalgiske dramaer av denne typen. Men etter hvert blir det veldig åpenbart at dette bare er et guttebokeventyr av den gamle skolen, med et plott som kunne ha vært tatt rett fra en støvete Alistair MacLean - roman. Filmen er overraskende nok skrevet og regissert av den svenske komikeren Peter Dalle. Det er hele ni år siden hans siste film, den burleske regidebuten «Skenbart: en film om tog». Dalle er nok på tryggere grunn med humor, for «En fiende å dø for» er et sånn passelig vellykket forsøk på vise seriøs bredde. Jeg mistenker at dette krigsdramaet i hovedsak blir satt opp på kino her hjemme fordi flere bak kamera er norske, og Sven Nordin spiller en av de sentrale rollene. «En fiende å dø for» har ambisjoner om å nå ut i verden, med dialog som til stor del er på engelsk - og en internasjonal rolleliste. Ikke så helt ulikt «Into the White», egentlig.

I dagene før andre verdenskrig samles et internasjonalt team av forskere på Svalbard for å bekrefte Alfred Wegeners Pangea-teori, som går ut på at alle verdens nasjoner opprinnelig hang sammen i et geografisk rike. Prosjektet er iscenesatt i forbrødringens ånd av den tyske geologen Friedrich Mann (Axel Prahl) og hans kvinnelige medhjelper Leni (Jeanette Hain). Britene er representert med den jødiske forskeren Martin (Allan Corduner), og den fordrukne overklasse-playboyen Terrence (Tom Burke). Svensken Gustav de Geer (Richard Ulfsäter) har ansvaret for bergsprengningen - og skipet har en norsk kaptein (Sven Nordin), som overtok oppgaven etter at hans russiske forgjenger ble spist av en isbjørn. Ekspedisjonen har så vidt rukket å ha lunsj sammen før Tyskland invaderer polen, og under middagen erklærer Storbritannia og Frankrike krig. Den anspente stemningen tilspisser seg ytterligere da Friedrich forlanger assistanse av den nøytrale svensken for å «redde tyske liv».

Alle de erketypiske elementene er på plass: et komplott for å sprenge et britisk slagskip, mord, sabotasje, dobbeltspill og alt som ellers hører sjangeren til. En i følget viser seg å være en forræder med psykopatiske trekk, med alt det medfører av entusiastisk overspill og scenetygging. Peter Dalle lener seg for mye tilbake på gamle klisjeer, lettvinte usannsynligheter og sin erfaring fra utallige farser på teaterscenen i Sverige. Folk løper inn og ut av lugarer, gjemmer seg under senger og sniker seg rund som om de var med i en gammel buskis. Tenkt deg Alistair MacLeans «Den spanske flue», og så tenk på noe mindre underholdende. Svenske Richard Ulfsäter er en helt brukbar skuespiller med en feilfri britisk aksent, men rollefiguren hans er så platt skrevet at han det er vanskelig å ta ham seriøs som filmens helt. Han er i velkjent svensk stil på alle mulige måter nøytral.

Filmen er også belastet med en kjærlighetshistorie, som sikkert fungerte betydelig bedre i manuset enn festet på film. Kjemien mellom Ulfsäter og tyske Jeanette Hain er så til de grader fraværende at romansen deres føles helt absurd, noe som leder til noen skikkelig pinlige øyeblikk mot slutten. Vel, «En fiende å dø for» byr i alle fall på en bra rolle for Sven Nordin, som er veldig fornøyelig som en norsk variant av kaptein Haddock. Nordin har vært i mediene så lenge av det er lett å ta fyren som en selvfølge, men han blir bare bedre med årene. Hvis «En fiende å dø for» hadde dukket opp på video for rundt tretti år siden, ville den ha sklidd ubemerket inn et sted mellom «Bear Island» (1979) og «The Sea Wolves» (1980). Hvis du ikke kjenner de titlene, spør bestefaren din. Dette er den typen krigsthriller min salige pappa hadde slukt rått, men jeg har vanskelig for å forestille meg for at særlig mange under pensjonsalder vil være interessert i noe så gammelmodig og mosegrodd i dag.