Store navn og større savn blant filmene i Cannes

Paul Greengrass’ film «Norway», som handler om 22. juli, kommer ikke til filmfestivalen i Cannes. Årsaken er feiden mellom filmfestivalen og strømmegiganten Netflix, som står som hovedprodusent på Greengrass’ film basert på Åsne Seierstads bok om 22. juli-terroristen. Større oppsikt vakte det imidlertid under festivalleder Thierry Frémaux programlansering , at ikke Lars von Trier ble ønsket velkommen tilbake til Cannes med sin nye film «The House That Jack Built». Til tross for skandalen under pressekonferansen for «Melancholia» i 2011, da han ble erklært uønsket i Cannes for sin berømmelige nazi-bemerkning, har både Von Trier selv og Fremaux antydet at stridsøksen er begravd. Kanskje er det filmens angivelige ultravoldelige innhold om en seriemorder som jakter kvinner, kombinert med beskyldningene om at Von Trier skal ha trakassert artisten og skuespilleren Björk under innspillingen av gullpalmevinneren «Dancer In The Dark», som har gitt Cannes-festivalen kalde føtter i det første året etter at metoo-skandalen sprakk.

Les også: Von Trier «persona non grata» i Cannes

Les også: - Forstår at «Nymphomaniac» provoserer

Penélope Cruz

I tillegg er Terry Gilliams film om den edle ridderen Don Quijote bevisst utelatt, ettersom den er gjenstand for en juridisk dragkamp om produksjonsrettighetene. Heller ikke de nye filmene til Xavier Dolan eller Frankrikes egen «enfant terrible» Gaspar Noe var med da filmverdenens øyne var rettet mot Paris og Cannes-festivalens årlige pressekonferanse i går. 18 av filmene som årets jurypresident Cate Blanchett skal vurdere, er likevel nå på plass.

Gaspar Noe: Noe med sex, død og kjærlighet

Det er et sterkt program Cannes har rullet fram for tidsrommet 8. til 19. mai, med amerikanske Spike Lees Ku Klux Klan-film «BlacKk-Klansman» som en av de mest oppsiktsvekkende tematisk sett, samt nye filmer fra iranske Jafar Panahi og ukrainske Kirill Serebrennikov, som begge sitter i husarrest av politiske årsaker. Det gir bud om en Cannes-årgang som setter den politiske filmen tilbake på kartet. To ganger Oscar-vinner Asghar Farhadi («En handelsreisende») åpner festivalen i konkurranse med «Everybody Knows», der Penélope Cruz og Javier Bardem spiller hovedrollene. «Gomorra»-regissør Matteo Garrone er tilbake i konkurranse med «Dogman». David Robert Mitchell, som gjorde et brakgjennombrudd med skrekkfilmen «It Follows» følger opp med dramaet «Under The Silver Lake», en film som definitivt framstår som et av høydepunktene i et Cannes-år preget av geografisk spredning tross et tyngdepunkt på asiatisk og østeuropeisk film. Verdt å merke seg blant sistnevnte er Pawel Pawlikowski som følger opp sin suksess «Ida» med en kjærlighetshistorie fra den kalde krigen, rett og slett kalt «Cold War».

Anmeldelse av «Ida»: Oppgjør med krigshistorien

1968-opprøret

I år vil også Cannes markere at det er 50 år siden det store studentopprøret. Det såkalte mai-opprøret i Frankrike er legendarisk, ikke minst i Cannes der den nye bølgen av regissører kom med ett mål for øye, å få stanset festivalen like etter at den var åpnet i solidaritet med studentene i Paris. I fremste rekke sto legenden Jean-Luc Godard, som i jubileumsåret for opprøret kommer med nok en ny film, «The Picture Book».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Selfies-forbud

Cannes er kunst, kommers og glamour i skjønn forening, og selv om den nye Star Wars-avleggeren «Solo: A Star Wars Story» av Ron Howard kommer til å lage mye støy når den treffer Croisetten i midten av festivalen, vil også andre temaer kreve sitt. Festivalen innfører blant annet forbud mot å ta selfies på den røde løperen, for å få køene til å bevege seg kjappere. Feiden mellom festivalen og Netflix vil bli gjennomdiskutert i løpet av de ti festivaldagene i mai. Det samme vil det faktum at skandaliserte Harvey Weinstein vil glimre med sitt fravær i Cannes, og hans fall og den påfølgende metoo-bevegelsen er allerede annonsert av festivalledelsen som ett av de store temaene i år.

Les også om Cannes Vs Netflix: Her står kampen om kinokulturens framtid

Programsjef Thierry Frémaux framholder likevel at de ikke vil kvotere inn kvinnelige regissører, men at kun tre av så langt 18 regissører i hovedkonkurransen er kvinner, er knapt nok en fjær å sette i hatten. Franske Eva Husson kommer med «Girls of the Sun», mens «Caramel»-regissør Nadine Labaki kommer med ny film fra Beirut og italienske Alice Rohrwacher returnerer til Cannes, nå med «Lazzaro Felice».

Les om metoo-revolusjonen: Et fall og en folkebevegelse

Joachim Trier

Eneste nordiske innslag i Cannes så langt er svenske «Gräns» i sideprogrammet Un Certain Regard, laget av «Shelley»-regissør Ali Abbasi og basert på en roman av skrekkforfatteren John Ajvide Lindqvist («La den rette komme inn»). Mads Mikkelsen spiller hovedrollen i filmen «Artic», som vises under festivalens midnattsprogram, og vår egen Joachim Trier skal være jurypresident for sideprogrammet «Kritikeruken», som i likhet med filmene i Director’s Forthnight vil bli annonsert om kort tid.

Les også: Cannes – 70 år under stjernene