3
FAMILIEFILM
«Natt på museet: Gravkammerets hemmelighet»
Regi: Shawn Levy
USA/England, 2015
De fleste skuespillerne er tilbake, og det samme er dessverre regissør Shawn Levy. En glatt studiolakei kjent for å lage sjelløse produkter («Dusinet fullt», «Date Night», «The Pink Panther») som har en imponerende mangel på humoristisk gangsyn. I mer stødige hender kunne «Natt på Museet»-serien ha blitt helt glimrende, fremfor bare et trygt pliktløp for unger i tiårsalderen og ikke så mange andre. Det store lyspunktet er at Levy igjen har samlet sammen en imponerende mengde talentfulle skuespillere, inklusive et par vittige gjestespill det vil være lumpent å avsløre her. «Gravkammerets hemmelighet» representerer også den aller siste filmrollen for salige Robin Williams, som selv i redusert form utstråler en sympatisk varme som gir filmen litt følelsesmessig dybde.
Dette tredje eventyret starter med en lovende prolog i Indiana Jones-stil, der et egyptisk gravkammer blir oppdaget i 1938 - sammen med den magiske gulltavlen som gir utstillingene i Det naturhistoriske museet i New York liv på natten. Tilbake i nåtid har imidlertid gulltavlen begynt å korrodere, noe som fører til at utstillingsfigurene går totalt berserk under en festforestilling i museet.
For å finne ut hva som har gått galt, må nattevakten Larry (Ben Stiller) slå av en prat med faraoen Merenkhare (Ben Kingsley) på Det britiske museet. Før du får sunget de første strofene av «London Calling» har Larry flydd over til London sammen med sin tenårigngssønn Nick (Skyler Gisondo), og de fleste utstillingsfigurene har selvsagt blitt med som blindpassasjerer. Deriblant Teddy Roosevelt (Robin Williams), lilleputt-cowboyen Jedediah (Luke Wilson), den romerske mini-centurionen Octavius (Steve Coogan), apekatten Dexter (Crystal the Monkey), samt Ben Stiller i en dobbeltrolle som den hjernedøde neandertaleren Laaa. På veien får gjengen også selskap av Sir Lancelot (Dan Stevens), en pompøs tåpe som morer seg kongelig over at Larry minner om kong Arthurs hoffnarr. Den australske komikeren Rebel Wilson dukker opp som britisk nattevakt, i omtrent samme «ha ha, tjukkas»-rolle som Jonah Hill hadde i «Natt på museet 2». Herfra får vi en episodisk reprisesending på de to første filmene; der Ben Stiller nok en gang blir jaget av et dinosaurskjelett, og nok en gang må kjempe mot dataanimerte statuer. Alle danser til slutt, selvfølgelig.
Innimellom klarer skuespillerne å lirke inn noen vittige improvisasjoner, og et inspirert basketak inni et M.C. Escher-bilde antyder hva dette kunne ha blitt med litt mer fantasirikdom. Sånn ellers går det aller meste på tomgang, autopilot og ren rutine. Ricky Gervais bidrar med mest moro i et alt for raskt gjestespill, mens han underholder seg selv med å bringe Ben Stiller ut av likevekt. Sir Ben Kingsley har også noen inspirerte øyeblikk, men sjelden har så mange talentfulle folk vært samlet på en gang med så magert utbytte. I likhet med de forrige filmene merkes det at flesteparten bare er med på grunn av lønningsposen. Jeg håper virkelig at Steve Coogan fikk klekkelig betalt for å bli tisset i hodet av en flirende apekatt, og at han fortsatt prøver å skrubbe bort lukten med tårer i øynene mens han funderer på hvor mye markedsprisen er for ens verdighet i disse dager.
Men la oss ikke være for slemme. Er du rundt ti år er sikkert dette høvelig moro, og det er vanskelig å være langsint på en film som oppfordrer ungene til å utvikle historiekunnskapene sine og besøke museer. Så får det heller være at noen unger muligens vil føle seg skikkelig snytt over at ingen på naturhistorisk museum i Oslo danser til fæl diskomusikk mens de tisser hverandre i hodet.