Film

Stemningsfull skogsvandring

En trolsk vestlandsnatur danner rammen rundt en gåtefull historie og en teknisk sett imponerende langfilmdebut.

Dagsavisen anmelder

4

DRAMA

«Skyggenes dal»

Regi: Jonas Matzow Gulbrandsen

Norge, 2017

«Skyggenes dal» er en stemningsfull og usedvanlig velfotografert langfilmdebut av Jonas Matzow Gulbrandsen, som tidligere har bemerket seg med den prisbelønte kortfilmen «Everything Will be OK» (2011). Han ble dessuten tildelt en Amanda-statuett for kortfilmen «Darek» (2009), et skoleprosjekt laget under studietiden på den polske filmskolen i Lodz. «Skyggenes dal» bærer utvilsomt preg av regissørens utdannelse. Ved første øyekast kan man ledes til å tro at dette er en sjangerfilm om en guttunge som drar ut i skogen for å spore opp en varulv, men «Skyggenes dal» er mer gåtefull, kunstferdig og symbolladet enn som så. Nærmere russiske «Tilbake» enn «La den rette komme inn», og mer en personlig bearbeiding av sorg enn en sjangerøvelse. Muligens også en oppfordring om å verne Vestlandets ulver, og det er jo et budskap det er lett å stille seg bak.

«Skyggenes dal» får maksimalt utbytte av Vestlandets trolske og tidvis truende natur, og er konstant omgitt av gråværsskyer. Her bor den introverte seksåringen Aslak (Adam Ekli) i en liten bygd sammen med mamma Astrid (Kathrine Fagerland), og hun har alt for mye å stri med til å være til stede for sønnen sin. Aslaks narkomane storebror er etterlyst av politiet, men han har ikke vist seg hjemme på flere år. Aslak er alt for ung til å skjønne omfanget av det som skjer rundt ham, og fanger bare opp bruddstykker av hva som skjer i de voksnes verden.

Isteden henger Aslak rundt med den eldre kompisen Lasse (Lennard Salamond), som mamma Astrid frykter er en dårlig innflytelse. Lasse viser ham blodige sauekadavre, angivelig forårsaket av en ulv som jakter i området. Lasse er imidlertid overbevist om at sauene ble drept av et monster: en varulv som også kan spise barn. Kanskje dette udyret bor langt inne i skogen, og gjemmer seg et sted i tittelens skyggenes dal? Etter en traumatisk familietragedie rømmer Aslaks hund Rapp hjemmefra, og den lille guttungen begir seg inn i den store, skumle skogen for å finne ham. Herfra blir «Skyggenes dal» en slags fabelreise preget av diffus drømmelogikk og trykkende marerittstemning. Grensene mellom fantasi og virkelighet viskes ut, mens vi går oss vill i skogen sammen med Aslak og regissør Jonas Matzow Gulbrandsen.

Den tåketette, truende atmosfæren får sterk drahjelp av et kraftfullt musikkspor komponert av Mariusz Preisner. En høyt aktet polsk veteran som blant annet har jobbet på Kieslowskis «Tre farger»-trilogi, og «Veronicas to liv». En tilsvarende stor ressurs er et oppriktig imponerende filmfoto av regissørens bror Marius Matzow Gulbrandsen. Han fanger opp noen virkelig vakre øyeblikk her; velkomponerte scener som plasserer lille Aslak foran åpningen til en skog, som minner om et monster som kan sluke ham – med trær som ser ut til å være flere hundre meter høye.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I likhet med mange norske filmer dominert av barneskuespillere skorter det innimellom litt på replikkføringen her, noe som regissør Jonas Matzow Gulbrandsen også har tatt hensyn til. Dialogen holdes på et nødvendig minimum, mens det meste formidles med hovedrolleinnehaver Adam Eklis uttrykksfulle ansikt. Teknisk sett er dette en mektig imponerende debutfilm, iscenesatt med en selvsikkerhet verdig en østeuropeisk auteur. Jeg kan allikevel ikke påstå at det er nok historie her til å bære en hel langfilm. Jonas Matzow Gulbrandsen er mer opptatt av å fange opp stemninger enn å fortelle noe konkret, og det er sirupsseige sekvenser her som setter tålmodigheten på prøve.

«Skyggenes dal» er preget av dvelende tempo og symbolladet gåtefullhet, av den litt pretensiøse typen som til tider preger kortfilmer laget av unge kunstnere som føler at de har så fryktelig mange følelser å dele med verden. Et større fokus på tradisjonell dramaturgi og historiefortelling kunne ha gjort underverker for denne filmen, men ingen tvil om at den er iscenesatt av betydelige talenter.