4
SCIENCE FICTION
«Star Wars: The Rise of Skywalker»
Regi: J.J. Abrams
USA - 2019
J.J. Abrams geleider stjernekrigen stabilt i havn med et betryggende antiklimaks. Si hva du vil om George Lucas, han skapte i alle fall «Star Wars»-universet med en krystallklar visjon. Det har blitt stadig mer åpenbart at denne siste trilogien startet reisen uten kart, kompass eller en gjennomarbeidet slagplan. Så fort Disney kjøpte opp rettighetene ble «Star Wars»-merkevaren en sentral del av det mørke Mikke Mus-imperiet, og de vet at nostalgi har mye sterkere (kjøpe)kraft enn kreative visjoner.
Les også: Kraftfullt comeback
J.J. Abrams angrep regioppgaven med så stor ærefrykt at «Star Wars: The Force Awakens» (2015) sto i fare for å bli tidenes mest ambisiøse fanfilm. Rian Johnson gjorde det stikk motsatte med fortsettelsen «The Last Jedi» (2017); han røsket skikkelig opp i dette universet, banet seg nye veier og veltet såpass mange hellige popkultur-kuer at enkelte høylytte fans begynte å hyperventilere. At Abrams fikk jobben med å avslutte trilogien føles til dels som en kapitulasjon: et hvitt flagg på halv stang, viftet i fjeset på den mest giftige delen av «Star Wars»-fansen. «Greit, vi hører dere klart og tydelig. Her er det aller tryggeste valget vi kunne finne». Jeg mistenker at mange av dem som aktivt mislikte «The Last Jedi» vil føle at «The Rise of Skywalker» er en triumf, fordi så mye av filmen er strømlinjeformet spesielt for dem.
Les også: Kommer til å styre Star Wars-universets videre skjebne
Abrams gjør sitt beste for å bygge opp det Rian Johnson rev ned, og plasserer brikkene tilbake omtrent der de var da han forlot brettet. Flere av de modige avgjørelsene Johnson tok i forgjengeren geleides tilbake til status quo, og rollefigurer som fikk mye netthets dyttes i bakgrunnen. Siden den diabolske First Order-øverste lederen Snoke ble kuttet ned som smør i forrige film, må en ny erkefiende plutselig slenges ut på banen – så nå gjenopplives Sith-diktatoren Palpatine (Ian McDiarmid) igjen. Den gamle keiseren har angivelig trukket i trådene siden starten, og tilkaller Kylo Ren (Adam Driver) for å få has på den største trusselen mot hans nye verdensordning.
Les også: «Knives Out»: Skarpslipt mordmysterium
Rey (Daisy Ridley), naturligvis. Den konfliktfylte, erotiske dragkampen mellom Kylo og Rey får noen interessante nyanser, og historien er slett ikke fri for sine overraskelser. Fint få av dem bør avsløres her og nå. J.J. Abrams gjør ingen vågale veivalg her; han nøyer seg å lage den typen film han håper vil ha bredest mulig appell blant flest mulig «Star Wars»-fans. På sitt beste lykkes han, og det er flere sekvenser her som er helt fantastiske. Actionscenene er bedre koreografert, formatet er enda mer storslagent og Abrams scorer høyt når det gjelder å orkestrere episk underholdning. Han vet at den store styrken er kjemien mellom hovedpersonene, og sørger for at de får sjansen til å tilbringe mye tid sammen.
Les også: Nedtur for norsk film på kino
Rey sendes ut på et rebusløp for å finne en MacGuffin-dings som kan lede henne til Palpatines hovedkvarter, og tar med seg gjengen ut på eventyr – inklusive Finn (John Boyega), Poe Dameron (Oscar Isaac), Chewbacca (Joonas Suotamo), BB-8 og C-3PO (Anthony Daniels). Abrams fortjener dessuten berøm for å introdusere en håndfull nye figurer som fungerer skikkelig bra; deriblant smugleren Zorii Bliss (Keri Russell), droid-mekanikeren Babu Frik og droiden D-O – som oppfører seg som en mishandlet hundevalp, og sikkert vil bli et så populært leketøy av Disney-konsernsjefene kan koste på seg en klekkelig julebonus i år. Vel, enda klekkeligere. Det er en masse løsrevne elementer her som sikkert vi få fans til å juble (inklusive et majestetisk musikkspor av mesteren John Williams), men «The Rise of Skywalker» svikter litt som helhetlig historiefortelling, og slenger inn for mange nye elementer til å være det siste kapittelet i sagaen.
Les også: «Jumanji: The Next Level»: Familievennlig eventyr
Abrams må dessuten håndtere et stort tomrom i senteret av historien. Mens «The Force Awakens» tok farvel med Han Solo og «The Last Jedi» dreide seg om Luke Skywalker, skulle «The Rise of Skywalker» opprinnelig fokusere på eksprinsesse Leia. Et katastrofalt problem, siden Carrie Fisher døde tredje juledag 2016 - lenge før opptakene skulle starte. Det er ingen spoiler at Leia fortsatt har en rolle å spille i «The Rise of Skywalker», og at Carrie Fisher deltar i form av opptak som ikke ble brukt i de to første filmene i trilogien (pluss litt digital triksing). Det fungerer omtrent like bra som man kunne frykte: manuset er skrevet rundt de få replikkene Carrie Fisher spilte inn, og hun stirrer blankt i retningen mot skuespillerne som nå er lirket inn i de eldre opptakene hennes. Fishers tragiske dødsfall har gitt «The Rise of Skywalker» en seriøs slagside, som alle de kreative nødløsningene i verden ikke kan klare å fikse – men Abrams har gjort sitt beste i en helt umulig situasjon. Jeg mistenker allikevel at filmen som helhet ville ha fungert bedre hvis Leia ble skrevet helt ut av historien på en respektfull måte, eller eventuelt at for eksempel Helen Mirren tok over rollen.
Les også: Nå kommer katastrofefilmen om Nordsjøen
For å fylle tomrommet etter Fisher får vi et velkomment gjensyn med 82-åringen Billy Dee Williams, tilbake i glansrollen som rabagasten Lando Calrissian for første gang siden «Return of the Jedi». Rian Johnsons «The Last Jedi» burde nok ha vært det tredje og siste kapittelet i denne sagaen, siden den i mye sterkere grad føltes som et definitivt punktum. Det er unektelig litt synd at serien isteden ender med trilogiens svakeste kapittel, men dette var muligens alltid dømt til å ende i mild skuffelse. Så ja, jeg antar at det er en poetisk symmetri i at «The Rise of Skywalker» har blitt oppfølgertrilogiens motsvarighet til «Return of the Jedi». Etter dette mistenker jeg at «Star Wars»-universet vil komme best til sin rett i avleggerserier på strømmetjenesten Disney+, der «The Mandalorian» har blitt en mer uforbeholden suksess. Yay, baby-Yoda!
ESPEN SVENNINGSEN RAMBØL