Film

«Spacewalker»: Rommet sett fra Russland

«Spacewalker» tar for seg en spennende del av romkappløpet, fortalt fra sovjetisk synsvinkel.

Dagsavisen anmelder

4

DRAMA

«Spacewalker»

Regi: Dmitriy Kiselev

Rusland, 2017

De var ikke først på Månen, men frem til 1969 lå russerne veldig godt an til å vinne romkapløppet på poengseier. Deres «Sputnik 1» var den første kunstige satellitten til å gå i bane rundt jorden, og i «Sputnik 2» ble stakkars Laika det første levende pattedyret i bane rundt jorden. Jurij Gagarin var første mann i verdensrommet og Valentina Teresjkova den første kvinnen – mens Aleksej Leonov ble den aller første til å gjennomføre en romvandring. Og hadde det ikke vært for at Stanley Kubrick iscenesatte månelandingen i et studio utenfor London hadde Sovjetunionen kanskje gått seirende ut av den kalde krigen. Ok, det er mulig jeg har sett for mange konspirasjonsvideoer på YouTube, men uansett.

Amerikanerne har vunnet propagandakrigen på film takket være storproduksjoner som «The Right Stuff» (1983), «Apollo 13» (1995) og den fabelaktige HBO-serien «From the Earth to the Moon» (1998). Den russiske motsvarigheten «Spacewalker» er tilsvarende Hollywoodifisert, produsert på romslig budsjett av Timur Bekmambetov («Wanted», «Ben-Hur»), med veldig overbevisende spesialeffekter. Russerne har tidligere feiret sin første propagandaseier i «Gagarin: First in Space» (2013), som ikke ble distribuert her hjemme. «Spacewalker» hopper to år frem i tid til 1963, mens luftvåpenpilot-våghalsen Aleksej Leonov (Evgeniy Mironov) rekrutteres som kosmonaut til Sovjetunionens romfartsprogram. Hans makker under treningen er Den røde arme-krigshelten Pavel Beljajev («Night Watch»-kjenningen Konstantin Khabenskiy), som raskt blir oppgitt over den yngre kollegaens entusiastiske, impulsive dødsforakt. Beljajev blir skadet under en treningsøkt, men Leonov gjør alt i sin makt for å få ham tilbake på «Voshod 2»-prosjektet i tide til oppskytningen. Målet er å være førstemann til å bevege seg ut i verdensrommet i løpet av mars 1965, to og en halv måned før amerikanerne planlegger å gjøre det samme under sin bemannede «Gemini 4»-romferd. Som leder for romfartsprogrammet føler rakettforskeren Sergej Koroljov (Vladimir Irin) at de trenger mer tid, og den første testoppskytningen ender i katastrofe. Hans plan er å utsette romvandringen og gjøre nok en test, men villstyringen Leonov insisterer på å risikere livet for å sendes ut i verdensrommet sammen med Beljajev. Hvis du ikke allerede kjenner utfallet anbefaler jeg at du skygger unna Wikipedia, for historien byr på overraskelser - i alle fall for oss som ikke har dyp kjennskap til de sovjetiske kosmonautenes skjebne.

Bare det å avsløre hvilken kjent kosmonaut som har rådgivet produksjonen utgjør dermed en slags spoiler. Filmen ser ut til å ta seg noen kreative friheter mot slutten (i alle fall hvis man skal tro Wikipedia-oppsummeringen), som virkelig litt unødige med tanke på at de virkelige hendelsene angivelig var enda mer dramatiske. Dette er til gjengjeld en overraskende spennende film, som utvikler seg til en overlevelseshistorie der imponerende mye går skrekkelig galt. Man kan kanskje rynke litt på nesen over de unødige tilbakeblikkene til Aleksej Leonovs barndom, som er preget av en poetisk sentimentalisme som gnisser mot den nøkterne tonen i resten av filmen. Dette er en veldig polert produksjon som til tider legger seg litt for tett innpå sine amerikanske forbilder, men «Spacewalker» er så effektivt fortalt at 140 minutter suser kjapt forbi uten dødpunkter. Jeg har vanskelig for å tro at noen vil ha noe å utsette på de tekniske detaljene her, og romferden er realistisk gjenskapt med hjelp av sømløse dataeffekter. Til tider kan dette minne en del om «Gravity» (2013), rent bortsett fra at alle kvinneroller er redusert til å være bekymrede koner som følger Tv-sendinger med barna og sekretærer som serverer kaffe mens karene bjeffer inn i mikrofoner. Et utslag av tidsånden på sekstitallet, men allikevel. Som kompensasjon burde man kanskje lage en film om Valentina Teresjkova neste gang. Eller i det minste stakkars Laika. Sist fredag døde forresten den amerikanske astronauten John Young, som parallelt med hendelsene i «Spacewalker» ble den første til å smugle et cornbeef-smørbrød ut i verdensrommet. Kunne også blitt en interessant film, spør du meg.