Ava (Alicia Vikander) er en kunstig intelligens pakket inn i en syntetisk kvinnekropp. FOTO: UIP

Soul Machine

Med «Ex Machina» har Alex Garlands skapt en AI som vil gå rett inn i historiebøkene.

 

5

SCI-FI

«Ex Machina»

Manus & regi: Alex Garland

England, 2015

«It’s Alive! It’s Alive! In the name of God, now I know what it feels to be God!»

For snart 85 år siden ropte Dr. Henry Frankenstein disse ordene da han hadde brakt liv til sitt monster, og skapte så store kontroverser at denne «blasfemiske» replikken lenge var sensurert bort fra filmen. Men er ikke det menneskets ultimate mål: å skape liv, enten det er via forplantning eller teknologi? Det ser ut til å skje nye ting innen robotikk hver måned, men vi er fortsatt et langt stykke unna science-fiction-visjonene om syntetiske skapninger – som er til forveksling lik oss, men likevel ikke. Som er noe mer enn oss, men likevel ikke nok. Filmhistorien er full av androider, cyborger og roboter; fra «Metropolis» til «Blade Runner», videre til «Chappie» og «Age of Ultron». Med «Ex Machina» har Alex Garlands skapt en AI som vil gå rett inn i historiebøkene. Garland har skrevet romanene «The Beach» og «The Tesseract», samt manus til Danny Boyle-filmene «28 Days Later» og «Sunshine». Han var også det kreative kraften bak undervurderte «Dredd», som ikke på langt nær fikk det publikummet filmen fortjente. Jeg håper virkelig at «Ex Machina» ikke lider samme skjebne, for dette er en helt førsteklasses sci-fi-fabel.

For en stund tilbake spilte Domnhall Gleason et syntetisk menneske i en episode av Charlie Brookers glimrende antologiserie «Black Mirror», men denne gangen er han på den andre siden av dette eksistensielle dilemmaet. Han er Caleb, en dataprogrammerer for søkemotor-imperiet Bluebook (en fiktiv kombinasjon av Google og Facebook) som vinner det store jobblotteriet. Premien er en uke sammen med den sagnomsuste konsernsjefen Nathan (Oscar Isaac), på hans private øy et sted utenfor Alaska. Stor stas. Caleb blir fraktet med helikopter til et isolert, postmoderne fort omgikk av vakker natur (spilt inn i Valldal på Sunnmøre, på landskapshotellet Juvet og luksushytta til dagligvaregrossisten Egil Giørtz!). Her lever den gåtefulle milliardæren Nathan, med bare den japanske assistenten Kyoko (Sonoya Mizuno) som selskap. En jovial og tilbakelent fyr, men vi får umiddelbart små hint om at Nathan er en smule skrudd. Han har alle pengene i verden, og hva gjør han? Bygger opp et fort i ødemarken, flere timer fra nærmeste menneske, der han drikker tett og fester alene. Men nå som Caleb har ankommer har han i det minste selskap. Dette er imidlertid ikke en betalt ferie; Caleb har vunnet en billett til en historisk hendelse, og har en viktig jobb å gjøre.

Etter å ha signert en omfattende taushetskontrakt får Caleb møte Ava (Alicia Vikander); en kunstig intelligens pakket inn i en syntetisk kvinnekropp som ser ut til å komme rett fra en Björk-musikkvideo. Ava har et åpent ansikt, den grasiøse holdningen til en ballettdanser og et gjennomsiktig skall som viser teknologien inni henne. En teknologisk revolusjon, men også noe mye mer. Calebs oppgave er å gi Ava Turing-testen: som ble skapt av «The Imitation Game»-kjenningen Alan Turing, for å stadfeste om en maskin er i besittelse av en kunstig intelligens som er umulig å skille fra et menneske. Alt i alt burde han nok heller ha gitt Ava «Voight-Kampff»-testen. Dette blir starten på en serie stadig mer intime samtaler mellom Caleb og Ava, og et psykologisk eksperiment der ingenting er helt som det gir inntrykk av. Har Ava utviklet følelser, sjel og evnen til å forelske seg, eller er alt en komplisert manipulasjon? Og hvem manipulerer i så tilfelle hvem? «Ex Machina» stiller en masse spennende spørsmål, og er samtidig et totalt engasjerende sci-fi-drama for voksne.

De tre hovedrolleinnehaverne kunne ikke ha vært bedre. Dette er ukens andre kinopremiere (etter «A Most Violent Year») der Oscar Isaac spiller en hemmelighetsfull luring med skjult agenda, og han har gjort en fysisk forvandling siden sist. Med betydelig større muskler, glattbarbert skalle og frodig skjeggvekst som (tilfeldighet eller ikke) får ham til å minne mistenkelig om Google-grunnleggeren Sergey Brin. Svenske Alicia Vikander har ikke alltid vært like heldig med filmene hun har spilt i siden gjennombruddet med «En kongelig affære». Men hun vært konstant bra selv i kalkuner som «The Second Son», og i «Ex Machina» går får Alicia endelig en saftig rolle som matcher talentene hennes. Vi finner ikke ut hva disse tre personenes motivasjoner er før helt til slutt, og alt løser seg på en overraskende måte. «Ex Machina» går sjeldent i de retningene vi forventer, og har evnen til å stadig overraske. Skrevet med skarp intelligens og iscenesatt med en kjølig eleganse som tåler sammenligning med David Fincher, Christopher Nolan og kanskje til og med Stanley Kubrick. Store ord, men dette ligger allerede godt an til å bli en av årets store sci-fi-høydepunkter.

PS! I fjor sommer klarte forresten en russisk chatterbot å passere Turing-testen ved å gi seg ut for å være en trettenårig guttunge fra Ukraina, og noen måneder senere uttalte Stephen Hawking at han fryktet at kunstig intelligens kunne bli slutten på hele menneskeheten. Betryggende.