3
ANIMASJON
«Småkrypenes magiske hage»
Regi: Arnaud Bouron & Antoon Krings
Fr./Lux, 2017
Krings gjør også sin regidebut sammen med makkeren Arnaud Bouron. Krings har hittil publisert over seksti bøker om disse småkrypene, som har solgt mer enn tjue millioner eksemplarer (ingen av dem er så vidt jeg skjønner oversatt til norsk). De har fostret et lite barneunderholdningsimperium som inkluderer dataspill, plater, leketøy, en helvetes masse dukker samt en TV-serie. Og her kommer kinofilmen; som med noen kosmetiske forandringer kunne ha vært en «Bien Maja»-oppfølger, eller eventuelt en billig rett-på-hjemmekinokopi av Pixars «A Bug’s Life».
I motsetning til Bien Maja er ikke disse insektene skapt av en nazisympatisør, og forfekter en mer kommunistisk filosofi – der idealet er at alle jobber sammen for et felles mål, og ikke lar seg tukte av narscisistiske fascistledere.
Les også: «Månelyst i Flåklypa»: Eventyrlig måneferd
Vagabond-gresshoppen Apollo ankommer bienes magiske landsbykube for å gjøgle, sjonglere og synge for føden da han umiddelbart faller for den fattige tigger-bien Margeritt. Det han ikke vet at hun egentlig er kubens ensomme dronning, som i all hemmelighet har sneket seg ut av slottet i en forkledning. Og det ingen av dem vet er at den vampete vepsekusinen Wenche pønsker på et statskupp, og har planer om å forvandle bikubebyen til en fasciststat med hjelp av sine vepse-stormtropper.
Vemmelige Wenche bestikker de kriminelle nattsvermerne til å bortføre dronningen, og legger skylda på stakkars Apollo. Han får heldigvis hjelp til å rømme av den foreldreløse biepiken Betty, og de drar ut på eventyr for å redde dronningen sammen med den plagsomme hofflusen Lukas. Alle er kyndig dubbet av blant andre Jesper Borgen, Marion Ravn og Line Verndal. Selv i norsk språkdrakt har «Småkrypenes magiske hage» et fransk særpreg. I løpet av historiens gang synger Margeritt og Apollo (en norsk versjon av) Edith Piaf-klassikeren «La vie en Rose» gjentatte ganger; ikke ulikt det Lady Gaga nylig gjorde i «A Star is Born».
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Tempoet er mer saktmodig og dempet enn vi er vant til i denne typen europeiske animasjoner og litt mer romantisk anlagt – selv om det fortsatt ryddes plass til mye umorsom slapstick og insekter som ler hjertelig av gjøglerier som ikke er det spor gøy. Mot slutten får vi dessuten et stort insekts-slag som kunne kommet rett fra Luc Bessons «Arthur og Minimoyene»-trilogi.
Det hjelper mye at animasjonen er utført av det franske studioet Method Animation, som også var involvert i de stemningsfulle, særegne familiefilmene «Milo: månens vokter» (2014) og «Den lille prinsen» (2015). «Småkrypenes magiske hage» mangler imidlertid de filmens poetiske sinnelag og kunstneriske ambisjoner, og er dermed langt fra like severdig. Figurdesignet er temmelig flatt og usjarmerende, trolig mest et resultat av budsjetthensyn og forsøkene på å holde seg tett opp til illustrasjonene fra Antoon Krings bøker. Barn i førskolealderen vil sikkert kose seg, men selv om historien utspiller seg på bakkeplan befinner filmen seg veldig midt på treet.