4
DRAMA
«A Bigger Splash»
Regi: Luca Guadagnino
Italia/Frankrike, 2015
Den italienske filmskaperen Luca Guadagnino og Tilda Swinton har samarbeidet en rekke ganger, og sist vi så dem på kino var i «I am Love» (2009) – en visuelt delikat kjærlighetshistorie preget av utsøkt smak og kjølig distanse. «A Bigger Splash» er like særegen, men en betydelig livligere affære. Mer eller mindre en coverversjon av Jaques Derays erotiske Alain Delon-drama «La Piscine» (1969), som sirkler sensuelt rundt temaer som sjalusi og seksuell besettelse. Til «I am Love» lærte Tilda Swinton seg å snakke både russisk og Italiensk, mens denne gangen sier hun knapt et kløyva ord. Hun er rockestjernen Marianne Lane, som i de raske konsertklippene vi får se minner om en kombinasjon av David Bowie, Annie Lennox og PJ Harvey. Mariannes karriere som musiker står i fare etter en strupeoperasjon, og hun har fått streng beskjed om å ikke snakke før stemmebåndet er helet. Mens Marianne kommer seg til hektene har hun søkt tilflukt på den sicilianske vulkanøya Pantelleria, sammen med den yngre kjæresten Paul (Matthias Schoenaerts). Her lever de som Adam og Eva i paradiset, mens de tilbringer dagene tett omslynget, enten nakne etter å ha elsket med hverandre eller i ferd med å ha sex igjen. Fredelig idyll og ren lykke, helt til Mariannes tidligere plateprodusent/elsker Harry (Ralph Fiennes) ringer for å fortelle at flyet hans er i ferd med å lande på øya – og han har en «overraskelse» til dem.
Den hedonistiske livsnyteren Harry stormer inn i paradiset deres med den sosiale smidigheten til en tasmansk djevel på amfetamin, sammen med den store overraskelsen sin: Penelope (Dakota Johnson). Den 22-årige datteren Harry ikke ante at han hadde, fra en av hans utallige sidesprang. Harry kupper umiddelbart all oppmerksomhet, mens han høylytt forteller gamle røverhistorier om sine eventyr i platebransjen, pappa-danser som en villmann til Rolling Stones-låta «Emotional Rescue», inviterer venner og sprader rundt kliss naken så fort sjansen byr seg. En sprudlende naturkraft som er mye moro i små doser, men utmattende etter noen dager – og Paul kan styre seg. Han mistenker at Harry er på besøk for å vinne tilbake Marianne, den store kjærligheten han flere år tidligere nærmest dyttet i fanget på Paul. Harry har dessuten et foruroligende intimt forhold til datteren Penelope, en flørtene fristepike som hevder hun har «personlige årsaker» til å mistenke at Harry ikke egentlig er faren hennes. Penelope prøver umiddelbart å forføre Paul, mens Harry gjør sitt ytterste for å få tilbrakt tid med Marianne på egen hånd. Hans nærvær pisker opp en masse gamle følelser, gode og vonde, mens pikante hemmeligheter om utroskap, rusproblemer og selvmordsforsøk bobler til overflaten. Har du sett «La Piscine» er det neppe en stor overraskelse at historien tar noen mørke vendinger, i takt med at vindfenomenet Scirocco blåser opp på øya, men i takt med mørket mister filmen samtidig mye av energien.
Tilda Swinton er helt glimrende her, men det er hun jo alltid. Rollen som Marianne gir ikke bare Swinton mulighet til å spille på sin androgyne sensualitet (det er beint umulig å tro at hun har rundet 55 år), mens også hennes talenter som fysisk skuespiller. Siden Marianne er ute av stand til snakke med noe annet enn svak hvisking, kompenserer hun ved å kommunisere sterke følelser med hjelp av kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Dakota Johnson beviser at hun er i besittelse av større talenter (og betydelig mer sensualitet) enn hun har fått sjansen til å demonstrere i kalkunen «50 Shades of Gray», og for oss filmnerder er det litt påfallende at hun spiller omtrent samme Lolita-rolle som moren Melanie Griffith gjorde førti år tidligere i Arthur Penn-thrilleren «Night Moves». Det er allikevel Ralph Fiennes som ender opp med å kuppe all oppmerksomhet, i en prestasjon som er så sprudlende livlig at han dytter hele filmen ut av likevekt. Jeg aner ikke hva som har skjedd med Fiennes de siste årene, men etter lang fartstid som gravalvorlig karakterskuespiller med stiv overleppe har han plutselig detonert sine skjulte talenter som komisk dynamo. Fiennes var en åpenbaring i Wes Andersons «The Grand Budapest Hotel» og er direkte eksplosiv som middelaldrende hurragutt full av varmluft, sjarm og stakkarslig desperasjon i «A Bigger Splash». Så fort han forsvinner fra handlingen siver luften ut av ballongen, og Luca Guadagnino klarer ikke helt å hale historien i land med en tilfredsstillende konklusjon. Veien dit er i det minste noe for seg selv, ekstravagant, eksentrisk og full av fornøyelser. Innspillingen var angivelig en like stor fornøyelse for Guadagnino, som kom så godt overens med skuespillerne at han akter å ta flere av dem med seg videre i sin planlagte remake av Dario Argento-skrekkfilmen «Suspiria». I så tilfelle en av de få nyinnspillingene vi har god grunn til å glede oss til!