«Shoplifters»: Skygger fra smilets land

De leende butikktyvene du møter i denne filmen har en hemmelighet som griper rett inn i en av vår tids store globale utfordringer, fattigdomsproblematikken.

 

6

DRAMA

«Shoplifters»

Regi: Kore-eda Hirokazu

Japan, 2016

Siste års Gullpalme-vinner fra Cannes er nok et finstemt og gripende mesterverk fra en av verdensfilmens mest klokkerene regissører. Den er dessuten det fremste eksemplet på hvorfor den personifiserte japanske stillferdigheten Hirokazu Kore-eda er blitt en populær gjenganger også på norske kinoer, og da ikke bare i spesialiserte filmserier på festivaler som Film Fra Sør og lignende. Mange har latt seg fengsle av hans helt unike og innimellom skrå blikk på hverdagens små og store trusler i form av dulgte følelser, hemmeligheter og drømmer, vârt og originalt formidlet i titler som «Som far, så sønn» (2013), «Søstre» (2015) og nå sist i det noe mer ujevne klaustrofobidramaet «Etter stormen» (2016).

Med sin nye «Shoplifters» luller Kore-eda oss nok en gang inn i en historie om familiære bånd, varm hverdagslighet og så såre ytterkanter at filmen nærmest tar mål av seg å bære en hel verdens dårlige samvittighet på sine tynne skuldre. I sosialpolitisk sammenheng er han tilbake i sfæren rundt «Nobody Knows», som handlet om tre barn som bor illegalt i en leilighet når de blir forlatt og overlatt til seg selv av moren, men denne gangen er humor og absurditet en sterk bestanddel i fortellingen.

Les også: «Glass»: Shyamalan er fortsatt er i stand til å skuffe oss grundig (Dagsavisen+)

Det er imidlertid barna som stjeler showet og det meste av hjertet også i «Shoplifters», og det handler igjen om sterke bånd mellom mennesker som eksisterer på trass i en av samfunnets randsoner i et klassedelt Japan. Filmen er sentrert rundt en familie i storbyen, med det middelaldrende paret Osamu og Nobuyo som de fremste forsørgerne. Begge har jobber, men de får husholdningen til å gå rundt gjennom en utstrakt småkriminell virksomhet som butikktyver. Osamu lærer opp ungdutten Shota i den «edle» kunsten, mens også de andre barna gjør sitt. Det hele etter et mantra om at alle må hjelpe til, barn og søstre og bestemor og hele fellesskapet. Eller, hvordan er det nå egentlig stilt med denne tilsynelatende sammensveisede «familiens» fortidige bånd og pussige omsorg for hverandre? Når far og sønn etter ett av sine tokt i supermarkedene i isende kulde finner et barn som er satt ut på en veranda, vekkes et instinkt for å ta vare på den som er svakere enn dem selv. Slik har det seg at de stjeler og huser en fem år gammel jente som åpenbart mishandles av sine egne foreldre, men avgjørelsen om å ta henne med, fordi de «fant henne», skal komme til å rokke ved hele fundamentet som familiefreden bygges på. «Kidnappingen» blir ikke gjort kjent før lenge etterpå, når den unge jenta er blitt en del av familien, og når det skjer blir det avdekket at denne ellers muntre gjengen har hemmeligheter som definitivt ikke tåler dagslyset. Gjennom de smått kaotiske hverdagsskildringene og galgenhumoristiske episodene småtjuvene imellom – nærmest som om briten Mike Leigh skulle latt seg overtale til å lage sosialrealistisk drama i Japan – ruller Kore-eda opp en historie i to lange akter der mystikken stikker langt dypere enn samvittigheten til enkelte av rollefigurene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Shoplifters» handler om fattigdom, barnefattigdom, klasseskiller og et utgangspunkt hvor det enkelte individ kan ofres for vinningens skyld. Og likevel bygger filmen og dens skjebnefortellinger på hvordan omtanken og humanismen kveiles rundt basale egenskaper som overlevelsesinstinkt og flokktilhørighet. Virkemidlene er humor og små kommentarer og stikk som langsomt tilkjennegir at det er mer ved denne familien enn det forventningene indikerer. Det igjen åpner for nye tematiske spørsmål rundt hva som egentlig gjør en familie til nettopp, en familie. Med en sterk melankolsk nerve i regi og i Kore-edas tilnærming til filmens sentrale tvist, skapes en i klangbunnen sår tone som understreker håpløsheten som ligger til grunn for de valgene som tas. Og skuespillere i alle ledd som bergtar deg – Lily Franky, Sakura Ando i spissen som kjernen i hjemmet – og bidrar sterkt til at «Shoplifters» blir en etter målestokken rystende film man ikke kan la være å smile av.

En versjon av denne anmeldelsen ble trykket i forbindelse med at filmen åpnet Film fra Sør-festivalen i Oslo.

Les også: «The Mule»: Clint Eastwood i godform (Dagsavisen+)