Film

«Searching»: Tett på nett

«Searching» er et snedig mysterium rundt menneskers bruk av teknologi.

Dagsavisen anmelder

5

DRAMA

«Searching»

Regi: Aneesh Chaganty

USA, 2018

Den minimalistiske teknologithrilleren «Searching» hadde kommet et langt stykke på vei bare med gimmicken: alt utspiller seg foran dataskjermer, mens en far prøver å finne sin forsvunne datter. Regidebutant Aneesh Chaganty er allikevel smart nok til å skjønne at han trenger noe mer enn bare en salgbar ide for å gjøre dette til en severdig film, og har kommet opp med et temmelig snedig mysterium som fokuserer på menneskene som bruker teknologien. Innfallsvinkelen er ikke totalt original; samme fremgangsmåte ble blant annet benyttet i fjortisgrøsseren «Unfriended» (2014) og oppfølgeren «Unfriended: Dark Web» (2018), som ikke ble satt opp på kino her hjemme.

Begge ble forresten produsert av russiske Timur Bekmambetov (regissøren bak «Abraham Lincoln: Vampire Hunter» og den siste nyinnspillingen av «Ben-Hur»), som også har finansiert «Searching». Men selv om konseptet er resirkulert, har «Searching» optimalisert alle elementer.

Siden Aneesh Chaganty har gitt seg selv en så snever ramme å utforske sørger han for at alle detaljer har en betydning, og hvert sekund teller. Et virkelig godt håndverk, som er tett og effektivt fortalt. I løpet av de første minuttene er vi vitne til at en familie stiftes, og deretter splittes fra hverandre.

Les også: «Don’t Worry, He Won’t Get Far on Foot»: Full rolle med promille (DA+)

I det ene øyeblikket ønsker David Kim (John Cho) og kona Pamela (Sarah Sohn) sin nyfødte datter velkommen. Innen åpningsteksten er ferdig har datteren vokst opp foran øynene våre, og har blitt 16-åringen Margot (Michelle La), mens mamma Pam har dødd av kreft. David gjør sitt beste for å takle tilværelsen som enkemann og alenepappa, men det nære forholdet til datteren har blitt mer distansert i skyggen av sorgen.

Og så en kveld kommer ikke Margot hjem fra en studiegruppe hos en skolevenninne. David går glipp av flere FaceTime-oppringninger fra datteren midt på natten, mens han slumrer på sovemedisin - og det er siste livstegn fra henne. Margot har etterlatt MacBook-computeren sin hjemme, og som overbeskyttende alenepappa med over middels dataferdigheter klarer David å oppdrive passordene til datterens e-postkontoer og sosiale medier. Han finner ingen klare ledetråder til hvor hun måtte befinne seg, men moren til en av vennene hennes betrygger David om at Margot sikkert bare har dratt på campingtur med sønnen hennes.

Men det har hun ikke. Margot har forsvunnet sporløst. Politidetektiven Rosemary Vick (TV-veteranen Debra Messing, som er det svake leddet blant skuespillerne) settes på saken, mens David etterforsker forsvinningen hjemme foran dataen. Han er klartenkt, logisk og organisert; saumfarer datterens venneliste på Facebook, ringer opp alle hun kan ha kontakt med, og fyller skrivebordet på PC-en sin med notater. Studerer kommentarer på Instagram, leser e-poster, Twitter-meldinger og Messenger-tråder; sjekker Tumblr-kontoer og Google-søk. Sjonglerer FaceTime-samtaler med detektiv Vick og den bekymrede broren Peter (Joseph Lee).

Les også: «The Predator»: God, gammeldags åttitallsaction! (DA+)

David oppdager at han egentlig ikke kjenner datteren sin særlig godt, i likhet med de fleste «vennene» hennes på nettet. Margot levde ut et parallelt liv på YouCast (en fiktiv substitutt for livecast-tjenesten Livestream, som åpenbart ikke ville spille ball), der hun snakket åpent om ting hun ikke kunne fortelle pappa.

Har datteren rømt hjemmefra, viklet seg inn i store problemer, blitt bortført, myrdet eller kanskje begått selvmord? Vel, det er mysteriet. Løsningen er forholdsvis snedig og byr på flere overraskelser, mer fordi manuset til «Searching» er så velkonstruert enn fordi de dramaturgiske skruballene er direkte plausible. Hele filmen utspiller seg på dataskjermer; men Aneesh Chaganty tar i bruk alle tenkelige triks for å sikre at «Searching» forblir visuelt dynamisk og engasjerende hele veien. Han panorerer rundt på dataskjermen, fyller ut historien med familiebilder og mobilkameraopptak – og klipper til nærbilder som understreker at absolutt ingen ser bra ut på FaceTime.

Etter hvert åpnes også filmen opp til å inkludere YouTube-klipp og nyhetsinnslag fra ymse nettsider. Et følelsesladet musikkspor er det eneste som virkelig bryter illusjonen, sammen med et par usannsynlige tilfeldigheter som trolig var nødvendige nødløsninger for å holde plottet oversiktlig. I motsetning til de fleste amerikanske filmer er teknologien skildret på en realistisk måte, og gir et høvelig bra øyeblikksbilde av våre datavaner i 2018.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Chaganty har tidligere jobbet i promo-avdelingen til Google, der han har regissert flere reklamefilmer – så han er fortrolig med temaet. Han har lirket noen satiriske undertoner om hvordan mobben oppfører seg på sosiale medier, der all anstendighet forsvinner etter at første runde med «thought and prayers» er unnagjort, og foraktfull fordømmelse er en refleksbevegelse.

Hinsides de åpenbare kommentarene om vår avhengighet av usosiale medier og fasadebygging er «Searching» forfriskende positiv til hva teknologien tilfører livene våre – samt så mye mer filmatisk og publikumsvennlig enn utgangspunktet tilsier. Dette er et skoleeksempel på effektiv historiefortelling, selv om historien som fortelles i seg selv ikke er særlig oppsiktsvekkende.