5
DRAMA
«Om kropp og sjel»
Regi: Ildiko Enyedi
Ung. - 2017
«Om kropp og sjel» er Ungarns offisielle bidrag i kategorien beste fremmedspråklige film. Dessuten den første spillefilmen Ildiko Enyedi har regissert på atten år, etter å ha høstet mye heder og ære for prisvinneren «Mitt 20. århundre» (1989). Hun har viet de siste årene til å regissere en rekke episoder av den ungarske HBO-serien «Terapia» (bedre kjent i amerikansk versjon som «In Treatment»), og «Om kropp og sjel» har et utgangspunkt som kunne ha kommet fra en av disse episodene. En skjør kjærlighetshistorie om to veldig forskjellige personer som tar de første, nølende skrittene til å åpne seg opp for hverandre, og våger å være sårbare. Han minner mest om en gammel elg, hun et engstelig dådyr. I drømmene møtes de allikevel som hjorter. Det er en tragisk ironi at begge jobber i administrasjonen på et moderne slakteri i Budapest, der kyr med livredde øyne blir kaldt, klinisk og skrekkelig effektivt drept av maskiner, så ingen av de ansatte behøver å forholde seg personlig til deres traumer og lidelser. Den minst humane arbeidsplassen man kan forestille seg. «Om kropp og sjel» skygger ikke unna grusomhetene på slakteriet, og byr på noen magesterke scener for dyrevenner som fortsatt spiser hamburgere. Som filmen understreker: vi er dyrene. Dyrene er oss. Det vi gjør mot dem gjør vi også mot hverandre.
Men la oss starte med begynnelsen: øyeblikket den middelaldrende økonomisjefen Endre får øye på slakteriets nye kvalitetskontrollør Maria. En sosialt utilpass kvinne, som umiddelbart blir uglesett av personalet på grunn av sin besynderlige oppførsel og rigide regelrytteri. De fleste tror Maria er overlegen, men Endre mistenker at hun bare er folkesky. Det filmen aldri sier rett ut er at Maria etter alt å dømme har Aspergers syndrom. Hun trekker seg instinktivt tilbake i en isolert boble hun trolig har levd i siden barndommen. Endre er langt eldre: en gammel kyniker som har gitt opp dette med forhold, følelser og kjærlighet. Alt forandrer seg etter at en av de ansatte stjeler okse-Viagra fra slakteriet, og psykiatrikeren Klara avhører personalet med en standardisert psykologitest. Hun oppdager til sin forbløffelse at Endre og Maria deler akkurat samme drømmer når de sover: at de er hjorter som sirkler rundt hverandre i et vakkert vinterlandskap. Ute av stand til å si hva de føler ute i virkeligheten møter de hverandre i den kollektive underbevisstheten og er sammen i drømmene.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Dette magisk-realistiske utgangspunktet fungerer mest som et springbrett for en skjør «Punch-Drunk Love»-aktig kjærlighetshistorie mellom to skadeskutte sjeler. Geza Morcsanyi er totalt troverdig i den mannlige hovedrollen, en prestasjon som er desto mer imponerende hvis man vet at han er en amatør uten filmerfaring. Morcsanyi er angivelig en høyt respektert bokforlegger og dramatiker, som med «Om kropp og sjel» gjør sin første rolle som skuespiller. Filmen hadde nok allikevel gjort klokt i å rette mer av fokuset over på Alexandra Borbelys Maria, mens hun prøver å navigere en verden hun ikke passer inn i og går igjennom en slags sanselig oppvåkning.
«Om kropp og sjel» er ikke den mest fokuserte filmen i verden, og enkelte unødvendige sidespor har ikke helt den formidlingsevnen Ildiko Enyedi håper på. Disse digresjonene gjør samtidig filmen konstant uforutsigbar, mens den bryter ut av en forholdsvis konvensjonell ramme. Hun bygger opp historien sin med hjelp av små detaljer, like velobserverte som ektefølte. La oss virkelig håpe det ikke passerer atten år før hun får laget sin neste film.