4
DRAMA
«Etterskjelv»
Manus & regi: Magnus von Horn
Sverige, 2015
Har du rett til å forvente tilgivelse hvis du har gjort noe utilgivelig? Og kan du regne med å fortsette livet ditt som før hvis du har tatt livet av et annet menneske? «Etterskjelv» er en selv- og stilsikker regidebut av Magnus von Horn: dunkel sosialrealisme som ikke er redd for stillhet og trykkende pauser. Dette kan minne en del om det britiske dramaet «Boy A» og den glimrende kabelserien «Rectify». I likhet med dem tar «Etterskjelv» for seg hva som skjer etter at en person har blitt dømt for en uhyrlig forbrytelse, soner ferdig sin straff – og deretter prøver å vende tilbake til hverdagen. Tenåringen John (Ulrik Munther i sin første filmrolle) har tilbrakt de siste to årene på en institusjon, men nå slippes han tilbake ut i en verden som helst hadde sett at han hadde sluttet å eksistere. Han ønskes hjertelig velkommen av sin pappa Martin (Mats Blomgren), en staut bonde som åpenbart har oppdratt de to sønnene sine alene på gården. Lillebroren er også glad for å se John igjen, men under overflaten murrer det mye mørkt. Pappa gjør så godt han kan for å late som om alt er tilbake til normalen, men avmaktsfølelsen hans veller ut i kjappe glimt. Han er en velmenende mann av få ord, som fortrenger en storm av uartikulerte følelser og fokuserer mye av frustrasjonen sin på sønnenes bordskikk. John ønsker å fortsette på den gamle skolen sin, selv om flere elever gjør det klinkende klart at de absolutt ikke vil ha ham der.
Det blir en utfordring å opprettholde illusjonen om at alt er som før: under et besøk i den lokale Coop-butikken blir John angrepet av en hysterisk kvinne som prøver å kvele ham. Elever fiker ham opp på skolen. Alle stivner og blir mørke i blikket så fort de ser ham, men en nyinnflyttet jente i klassen, Malin (Loa Ek), virker litt fascinert etter å ha sett John snike seg inn et sted han ikke burde være. Med tida blir de kjærester. John er en uutgrunnelig skikkelse, like fåmælt som sin far. Så det er sannelig ikke så lett å si om han er innesluttet guttunge som fortjener en andre sjanse, eller om han er en tikkende bombe som ble sluppet ut i frihet altfor tidlig. Det er lett å sympatisere med lokalmiljøets urolige motvilje, om ikke deres kollektive hat. Men det er enda lettere å ha sympati med en guttunge som passivt finner seg i all drittslengingen på skolen fordi han er mer redd for å være alene. Regidebutant/manusforfatter Magnus von Horn porsjonerer ut hintene om Johns fortid sparsomt og gradvis, så vi er nødt til å samle trådene på egen hånd. Han legger seg på en naturalistisk stil: uten musikk og med lange tagninger – filmet av den polske fotografen Lukasz Zal, som ble Oscar-nominert for «Ida».
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
«Etterskjelv» tegner et veldig troverdig bilde av hverdagen på den vestsvenske landsbygda: med sine regnvåte grusveier, skogsområder og anonyme småhus. Det er vanskelig å si om den unge popartisten Ulrik Munther er et stort skuespillertalent eller bare er i besittelse av et karismatisk fjes, siden så mye av rollen hans går ut på å prosjektere en gåtefull stillhet. Hans filmfar Mats Blomgren gjør en veldig sterk, gripende og nyansert skildring av en mann som bare vil godt, men ender opp med å dytte sønnene fra seg. Det er også verdt å nevne at skolens konfliktskye, patetiske overlærer spilles av Inger Nilsson i sin første spillefilmrolle siden hun var vår alles Pippi Langstrømpe for 45 år siden! Det kan virke som om Magnus von Horn er en stor fan av Dardenne-brødrene og Michael Haneke, men «Etterskjelv» er heldigvis fri for den publikumsforaktende, knusktørre misantropien til sistnevnte og de religiøse undertonene til førstnevnte. I motsetning til Dardenne-brødrene gir heller ikke Magnus von Horn oss noen håpefulle lysglimt i gråværet, og etterlater oss med følelsen av at absolutt ingenting vil ordne seg. Ute høljer regnet ned, og inne er det grått og kaldt. Vondt i magen, nå.