Film

«Rutete ninja»: Ramsalt tøysefilm

Ikke like grensesprengende som forgjengeren «Terkel i knipe», men fortsatt mer anarkistisk moro enn de aller fleste familiefilmer.

Dagsavisen anmelder

4

ANIMASJON

«Rutete ninja»

Regi: Thorbjørn Christoffersen & Anders Matthesen

Danmark, 2018

Dataanimasjonen har tatt et betydelig byks i løpet av de fjorten årene som har passert siden «Terkel i knipe» ble laget, så da er det på tide at en ny generasjon bøllefrø får sin ramsalte tøysefilm. Det går såpass vilt for seg at «Rutete ninja» dessverre har fått tolvårsgrense her hjemme, fordi sitat: «Filmen inneholder grov humor og seksualisert språkbruk som kan virke forstyrrende på barn».

Jeg mistenker at det mest vil virke forstyrrende på overbeskyttende foreldre, som helst ikke vil at øyenstenene deres går rundt og roper ting som «sprutmus!» og «jævla høl av en horesønn!» i tide og utide. I likhet med «Terkel i knipe» er «Rutete ninja» basert på rølpehumoren til den danske komikeren Ander Matthesen, som først fortalte denne historien i en populær barnebok med samme navn. «Rutete ninja» ble en enorm kassasuksess i hjemlandet, der den solgte mer kinobilletter enn noen annen dansk film på over tretti år.

Lett å se hvorfor. I havet av anonyme, intetsigende dataanimasjoner skiller «Rutete Ninja» seg virkelig ut. En frisk tøysefilm full av velartikulerte fornærmelser, sosial satire, ufin oppførsel og politisk ukorrekt ablegøyeri. Som samtidig er betydelig mer konvensjonell enn forgjengeren, og har et plott som kunne ha sklidd rett inn i en amerikansk dataanimasjon – komplett med en forholdsvis hjertevarm moral om selvtillit, lojalitet og hevnbegjær.

Les også: «'Aladdin' føles enda mer poengløs enn de tidligere Disney-nyinnspillingene» (DA+)

I Thailand jobber en fabrikk full av triste barnearbeidere med å lage ninjadukker for den ufyselige, danske forretningsmannen Phillip Eberfrø. Under et besøk på fabrikken klarer et av de utslitte barna å sy inn det rutete kashmir-designerskjerfet til Eberfrø i en av dukkene, og han blir så rasende at han denger den livredde guttungen ihjel med en stokk. Som sagt, dette er ikke en vanlig familiefilm. Dukken blir levende under et magisk lynnedslag, og stikker av til Danmark med Eberfrøs platina-kredittkort.

Den ender opp hjemme hos Asgeir, og skaper umiddelbart kaos i livet hans. Den rutete ninjaen er på jakt etter blodig hevn, og trenger Asgeirs hjelp til å spore opp den psykopatiske leketøysprodusenten Eberfrø. Til gjengjeld hjelper den hissige, hevngjerrige ninja-dukken ham med å hamle opp med mobberne på skolen, stefamilien og imponere den hemmelige forelskelsen Jessica.

Historien utspiller seg i samme univers som «Terkel i knipe», med en del referanser og gjestespill som vil være mest gøy for dem som fortsatt husker forgjengeren. Ja, Asgeir viser seg å være fetteren til Terkel. Mens Aksel Hennie dubbet alle stemmene i «Terkel i knipe» er den krevende oppgaven nå overtatt av Instagram-komikeren Herman Flesvig, som gjorde seg kjent ved å parodiere Hennie. Han supplerer dialogen til vanvittige 113 figurer i «Rutete ninja», og gjør en skikkelig solid jobb.

Les også: «'Mirai' er animasjon av ypperste klasse» (DA+)

Oversettelsen er langt sprekere enn i de fleste dataanimasjoner, med et ramsalt språk som trolig vil terge lettkrenkede foreldre som forventer noe mer Disneyfisert. Jeg vil allikevel påstå at dette kvalifiserer som en familiefilm, og ville personlig mye heller latt ungene se «Rutete ninja» enn noen av de europeiske samlebåndsproduksjonene som sprøytes likegyldig ut på kinomarkedet med jevne mellomrom. «Rutete ninja» har i alle fall sjel og personlighet. Det er dessuten en tidvis oppriktig morsom film, som sparker bekymringsløst i alle retninger og våger å være «problematisk». Brodden er langt fra så skarp som i «Terkel i knipe», men fortsatt skarpere enn det aller meste som er laget av forholdsvis familievennlig dataanimasjon siden den gang.