De nye naboene er en gjeng viltre jenter som har stiftet studentforening Kappa Nu. FOTO: UIP

Resirkulert moro med mindre rølp

Hvordan lage en politisk ukorrekt rølpe-komedie i en veldig politisk korrekt tidsalder? «Bad Neighbours 2» gjør sitt ytterste for å moderere seg i takt med den amerikanske tidsånden, uten å ofre moroa fra forgjengeren.

 

4

KOMEDIE

«Bad Neighbours 2»

(«Bad Neighbours 2: Sorority Rising»)

Regi: Nicholas Stoller

USA, 2016

 

Her er det ingenting som fordrer «trigger warnings», og neppe noe overfølsomme sjeler kan finne «problematisk». Resultatet er et sympatisk tegn i tida, som ikke er like morsomt som forrige gang. Med tanke på alle problemene produsent/manusforfatter/hovedrolleinnehaver Seth Rogen fikk med sin Kim Jong-un-komedie «The Interview» (2014) er det kanskje ikke så rart at han føler et behov for å gå stille i dørene. Vi har tross alt kommet dit hen at komikere kan risikere ruin, boikott, politiske konflikter og dødstrusler hvis de vitser om tabubelagte temaer. I en periode var Rogen nødt til å ha et kobbel med livvakter så fort han viste seg offentlig, og sånt er nødt til å forandre deg litt som person. Så inntil pendelen svinger tilbake til mer tolerante humor-tider er det trolig best å holde seg på den trygge siden.

Det har gått et par år siden sist vi så det røykeglade ekteparet Kelly (Rose Byrne) og Mac (Seth Rogen) Sanders i den første «Bad Neighbours»-filmen. Datteren Stella er blitt litt eldre og Kelly har nok en bolle i ovnen. De har kjøpt seg et nytt hus langt fra potensielle uromomenter, og har endelig funnet en kjøper til det gamle huset sitt. Det tar imidlertid 30 dager før kontrakten blir signert, og i mellomtida flytter en ny studentforening inn som nærmeste nabo. Denne gangen en gjeng viltre jenter under ledelse av Shelby (Chloe Grace Moretz), som har stiftet Kappa Nu. Et «sorority»-hus skapt for å utfordre et regelverk som dikterer at kvinnelige studentforeninger ikke kan arrangere egne fester. Kelly og Macs tidligere erkefiende Teddy Sanders (Zac Efron) går dessuten gjennom en halvveis-til-midtlivskrise, mens de gamle studiekompisene har vokst fra ham og startet egne liv. Teddy ender opp som Kappa Nu-jentenes consiglieri, til dels for å ta hevn på ekteparet som ødela livet hans, til dels for å for å føle seg verdsatt. I likhet med forrige film tar det ikke lang tid før småbarnsforeldrene og partynaboene kommer på kollisjonskurs, men opptogene er ikke like oppfinnsomme som sist. Airbag-gjøglingen fra forrige gang blir dessuten resirkulert, med sånn middels uttelling.

«Bad Neighbours 2» gjør et krafttak for å moderere seg i henhold til tidsånden, og klarer samtidig å kritisere forgjengerens mangel på politisk korrekthet ved å la figurene stadig påpeke at «sånt er ikke ok lengre». Filmen er ikke mer tilbakeholden enn at det gjøgles med babyer som leker med vibratorer, og det er noen virkelig vittige replikker her (inklusive en inspirert kommentar om hvor upassende det er å si «en jødisk bolle i ovnen»). Som sist får Rose Byrne noen av de morsomste øyeblikkene, og rikelig med anledning til å demonstrere sin overlegne komiske timing. På veien får vi en hel bråte gjestespill, fra blant andre Hannibal Buress, Kelsey Grammer, Lisa Kudrow og Selena Gomez. Filmen unngår de slitne klisjeene om løsaktige partypiker, og gjør et stort (godt) poeng av at Kappa Nu-jentene slett ikke er interessert i å spille på fantasiene til hormonelle guttunger – og når de til slutt er nødt til å gjøre det, presenteres det som et knusende nederlag. Vi er påfallende langt unna de kåte, hjernedøde High School-komediene fra åttitallet her. «Bad Neighbours 2» fortjener en gullstjerne for sin vilje til å bryte med gårsdagens slitne stereotyper, i forhold til forgjengeren føles «Bad Neighbours 2» til tider en smule tannløs og fantasiløs – selv om figurgalleriet fremdeles er fargerikt og det fortsatt er mye å flire av her.