4
DRAMA
«Rambo: Last Blood»
Regi: Adrian Grunberg
USA, 2019
Tidene har sannelig forandret seg. Den psykisk skjøre Vietnam-veteranen fra «First Blood» (1982) forvandlet seg til en usårbar drapsmaskin i «Rambo: First Blood II» (1985). Da Stallone var på høyden av karrien ble Rambo det amerikanske rikssymbolet, en innoljet muskelbunt så ikonisk at man kunne ha klistret ham rett på Stjernebanneret, og «Rambo III» (1988) var tidenes frem til da dyreste filmproduksjon. Til sammenlikning er «Rambo: Last Blood» en beskjeden lavbudsjettfilm spilt inn i Bulgaria, som ville ha bli sluppet rett på hjemmekino hvis hovedpersonen hadde et annet navn.
Stallone hadde opprinnelig planer om å avslutte «Rambo»-serien med mer dramatisk tyngde, og skrev et manus som skulle bli denne seriens motsvarighet til «No Country for Old Men» og «Unforgiven» - men produsentene forlangte noe som var lettere å selge. Så isteden har «Rambo: Last Blood» blitt en sorgtynget svanesang, som runder av serien med et generisk hevntokt i «Taken»-stil.
Les også: Brad Pitt gjør en av sine beste rolleprestasjoner i «Ad Astra» (Dagsavisen+)
Stallone har rundet 73 år, og er strengt tatt «too old for this shit». Men selv om Sly bærer preg av alderen, er han fortsatt den fremste årsaken til å se «Rambo: Last Blood». Da vi sist møtte John Rambo var han endelig hjemme i USA igjen, etter å ha forsonet seg med den traumatiske fortiden som Vietnam-veteran. I de elleve årene som har passert siden forgjengeren «Rambo» (2008) har han funnet noe tilnærmet fred, og klippet håret. Rambo nyter pensjonisttilværelsen i barndomshjemmet på gården i Arizona, der han tilbringer tiden med å trene hester og passe på den 17-årige niesen Gabrielle (Yvette Monreal).
Selv om John Rambo er blitt litt lunere på eldre dager er han fortsatt en psykisk skadet einstøing, med triste øyne og fysikken til en eikestubbe. Når Gabriella blir dopet, kidnappet og tvunget inn i prostitusjon i Mexico, mister Rambo det nærmeste han har hatt en familie, og går helt… vel, Rambo.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Stallone klarer ikke helt å gi John Rambo den samme sårbare verdigheten Rocky Balboa hadde i «Creed»-filmene, men prøver heller ikke å innbille oss at pensjonist-Rambo er usårbar. Hans første basketak med det meksikanske kartellet etterlater ham grovt mishandlet. Den eneste årsaken til at Rambo overlever er takket være journalisten Carmen Delgado (Paz Vega), som deretter forsvinner diskret ut av historien. Dessuten litt interessant at Rambo overvinner fiendene sine ved å ta i bruk den samme geriljataktikken som sørget for at Viet Cong gikk seirende ut av Vietnamkrigen.
Les også: «Ingen andre enn Tarantino gir oss kinoopplevelser som dette» (DA+)
Det er lett å se «Rambo: Last Blood» som en maktfantasi ikledd rød MAGA-kaps, men som vanlig er Stallones politiske ideologi mer balansert enn han får kreditt for. «Rambo: Last Blood» serverer et eksplosivt klimaks som kunne ha kommet rett fra åttitallets mest brutale Cannon-actionfilmer, mens Sly slakter et imponerende antall kartellmedlemmer på alt annet enn humane måter. Det tar imidlertid en drøy time med forutsigbare intriger før Rambo gjør akkurat det vi forventer, og jeg er ikke overbevist om at rundt ti minutter med ekstrem-action er verdt så mye dårlig dialog. Hvis «Last Blood» virkelig er Stallones aller siste «Rambo»-film føles den litt underutviklet og bagatellmessig.