4
KOMEDIE
«Familien Belier»
Regi: Eric Lartigau
Frankrike, 2014
Franske «Familien Belier» er langt mindre gjøglete enn «Pitch Perfect 2», og betydelig mer ektefølt, men de deler både temaet og en forbindelse til TV-showet «The Voice». Hovedrollen spilles av det tenårige naturtalentet Louane Emera, som ble plukket ut etter å ha imponert som en av finalistene i den franske utgaven av «The Voice». Hun har ikke bare en skikkelig fin og særegen sangstemme, men viser seg også å være en veldig naturalistisk og sjarmerende skuespiller. Emera spiller 16-åringen Paula, som er den eneste hørende i en familie med hørselshemmede. Foreldrene Rodolphe (François Damiens) og Gigi (Karin Viard) driver et lite meieri på den idylliske landsbygda i Normandie, der de er veldig avhengig av datteren som arbeidskraft og talerør. Det er Paulas oppgave å holde kontakt med leverandører, selge ost på det lokale markedet, og opptre som tolk hver gang foreldrene må kommunisere med omverdenen – noe som innebærer en masse pinlige situasjoner, deriblant et besøk til gynekologen for å håndtere de kåte foreldrenes problemer med underlivssopp. Isj.
Foreldrene tar det som en selvfølge at hun stiller opp etter at pappa Rodolphe bestemmer seg for å stille til valg som borgermester sammen med familien. De dikterer hele livet til Paula, men dynamikken forandrer seg etter at hun blir med i skolekoret, mest fordi hun er interessert i den jevnaldrende kjekkasen Gabriel (Ilan Bergala). Den desillusjonerte korlederen Fabien (Eric Elmosnino, sist sett som «Gainsbourg») har omtrent den samme tilnærmingen til pedagogikk som J.K. Simmons i «Whiplash», men han oppdager raskt at Paula er et stort naturtalent. Hun blir plukket ut til å synge duett med Gabriel, selvfølgelig, noe som innebærer mye øving sammen, men hun har også en sjanse til å delta i en sangkonkurranse som kan lede til en utdannelse i Paris. Den store drømmen, som Paula ikke engang har våget å fantasere om. Foreldrene er jo totalt avhengig av henne, og vil neppe takle at hun flytter hjemmefra. Sang er dessuten noe foreldrene aldri helt vil kunne forstå, noe som skaper enda større spenning mellom dem. Så Paula gjør det alle i hennes situasjon gjør i filmer som dette: hun holder korøvelsene hemmelig for foreldrene, og gjør et forsøk på å kombinere dem med alle pliktene sine. «Familien Belier» får ingen gullstjerne for originalitet, og spiller såpass iherdig på sterke følelser at filmen til tider blir i overkant sentimental. Men den vekker fortsatt følelser, og er til tider skikkelig gripende – til stor del takket være Louane Emera.
Følg oss på Twitter og Facebook!
Hun er så uerfaren og rå som skuespiller at hun klarer å forbli naturlig, selv om hun er omgitt av rutinerte veteraner som stadig overspiller for galleriet. Emeras filmbror Luca Geldberg er angivelig den eneste på rollelista som virkelig er hørselshemmet, mens filmforeldrene François Damiens og Karin Viard er velkjente skuespillere med hørselen i behold. De har åpenbart brukt mye energi på å lære seg tegnspråk, men deres portrett av dette døve ekteparet føles en smule nedlatende og karikert. De ter seg til tider mest som trassige tenåringer som har høylytt sex så fort sjansen byr seg, oppfører seg utagerende pinlig og mest tenker på seg selv. De blir først oppmerksom på datterens behov når manuset krever det, og kan ikke sies å være noen gode representanter for hørselshemmede. Men på den annen side, det var jo heller ikke de kriminelle voldsforbryterne i den ukrainske prisvinneren «Stammen», som vi kunne se på kino for noen uker siden. Den klovnete skildringen av foreldrene er uansett helt i tråd med franske folkekomedier, og de er jo i høy grad en smakssak. «Familien Belier» har fortsatt sin sjarm, og undertegnede fikk en klump i halsen under den hjertevarme finalen, som virkelig er definisjonen på «feel good». Så oppdrag utført. Filmen nyter dessuten godt av et veldig smakfullt (og fryktelig fransk!) musikkspor, som inkluderer noen virkelig vakre sanger av Michel Sardou.