Film

– Oppmuntres ikke til satsing

Norske filmer sliter med besøket, men regjeringens medisin, som går ut på å gjøre det vanskeligere å få støtte basert på billettsalg, vil ha liten effekt, mener bransjeorganisasjoner.

2,7 millioner kinogjengere så norsk film i 2014, viser årsrapporten til Norsk filminstitutt (NFI). Men starten på 2015 har ikke vært optimal for de norske filmene (se faktaboks).

Instituttet peker på at det er i ferd med å etablere seg en «blockbuster-tendens» i norsk film, da det er få filmer som trekker mange besøkende.

At vårens norske kinofilmer, som «De nærmeste», «Dirk Ohm» og «Svenskjævel» ikke er i nærheten av å trekke 10.000 publikummere engang, regnes som en skuffelse.

– Tradisjonelt går vårfilmene dårligere enn høstfilmene. Men lansering og markedsføring har vært en akilles i norsk film lenge. Jeg tror det kan komme av at en del av produksjonsselskapene lever av marginene i produksjonen, og at det skal gå veldig godt for at de skal få noen av inntektene etter at alle andre ledd er betalt. Det gir ikke stort insitament til å satse på markedsføring, sier Sverre Pedersen, leder i Norsk Filmforbund.

Filmpolitisk mål

At flere skal se norsk film er et filmpolitisk mål, og som et ledd i å få flere filmskapere til å lage filmer med bedre publikumsoppslutning ble etterhåndsstøtten lansert i 2010. Dette er en støtte som utløses når filmen har nådd 10.000 besøkende. Men fortsatt er norsk filmbransje preget av at det lages mange filmer som ikke tjener inn nok penger.

12. januar annonserte kulturminister Thorhild Widvey (H) i Dagsavisen at hun ville heve terskelen for etterhåndsstøtten til 35.000 solgte billetter. Men det er feil medisin, mener Norsk Filmforbund og Norske Filmregissører.

– Vi har bedt om en full evaluering av ordningen, og nå har vi fem hele filmår å legge til grunn, sier Sverre Pedersen.

Fire filmer på tre år

Organisasjonene har levert følgende regnestykke i sitt høringssvar til ministeren:

Fra 2010–2012 var det 17 filmer som uten forhåndsstøtte mottok 76 millioner i etterhåndsstøtte.

Dersom grensen skulle blitt hevet til det nivået Widvey har foreslått ville kun fire filmer ha mistet støtten i løpet av tre år: «Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa», «Brødrene Dahl og vikingsverdets forbannelse», «Thale» og «Fuck up».

Ifølge organisasjonene hadde man dermed spart 7,1 millioner kroner i løpet av disse tre årene, noe som utgjør en liten del av det totale filmfondet, som i år er på omtrent 460 millioner kroner.

Også analytikerne i Ideas2evidence, som kom med rapporten om norsk filmøkonomi i fjor, som forslaget om endring av etterhåndsstøtten baserer seg på, påpeker at effekten i antall filmer er liten:

«Vi kan likevel ikke tolke dette som et bevis på at en økning av terskelverdien ikke ville gitt en effekt. Produsentene kjenner ikke besøkstallene når beslutningen om å realisere prosjektet blir tatt. Derimot er det rimelig å anta at en høyere terskelverdi ville fått flere til å utsette eller skrinlegge sitt prosjekt,» skriver de.

Bransjeorganisasjonene peker også på et smutthull i ordningen med etterhåndsstøtte, nemlig minstegarantien, som er basert på forventningene til salget av filmen. Fordi forhåndssalg defineres som salgsinntekt, vil også minstegarantien inngå i beregningen av etterhåndstilskuddet, påpeker organisasjonene.

– Dette er en utilsiktet konsekvens av ordningen, som gjør at en film kan selge 10.001 billetter, men får støtte ut fra et slag som var forventet å bli nærmere 100.000, sier Pedersen.

Stoppet dramastøtten

Etterhåndsstøtten ble for alvor satt søkelys på da NFI i fjor så seg nødt til å fryse 50 millioner i filmstøtte fordi så mange filmer passerte grensen for å motta etterhåndsstøtte, at de sto i fare for ikke å ha nok midler. Totalt delte NFI ut 153,6 millioner kroner i etterhåndsstøtte i 2014. Dette tilsvarer omtrent en tredjedel av filmfondet.

– Det viktigste regjeringen gjør er å legge etterhåndsstøtten til Finansdepartementet, slik at det ikke blir en del av den samlede potten til filmproduksjon. Det kan ikke bli slik at et suksessår på kino skal gi et fattig produksjonsår etterpå, sier Pedersen.

I 2014 svarte over 60 prosent av de spurte i en undersøkelse gjort av TNS Gallup for Norsk filminstitutt at de likte norsk film «godt» eller «ganske godt». Målet om at 70 prosent skulle svare at de likte norsk film «svært godt» ble ikke nådd, skriver NFI i sin årsrapport.

Mer fra Dagsavisen