Film

Oppgjør med krigshistorien

Polske «Ida» er et uvanlig helstøpt drama.

Dagsavisen anmelder

DRAMA

«Ida»

Regi: Pawel Pawlikowski

Polen, 2013

Den polske filmen «Ida» har en bevisst retrostil som gjør 1960-tallsfølelsen troverdig. Fotografert i svart/hvitt føles filmen som om den kunne ha vært laget i Øst-Europa for et par generasjoner siden. Filmen åpner med scener fra klosterlivet til Anna (Agata Trzebuchowska), en ung nonne som må bestemme seg for om hun ønsker å tilbringe resten av livet bak klostermurene. Priorinnen insisterer på at hun må møte sin eneste gjenlevende slektning, tanten Wanda, før hun tar den endelige avgjørelsen. Tanten lever et liv preget av bunnløse vodkaglass og kortvarige herrebekjentskaper. En trøstesløs tilværelse som ikke får livet utenfor klosteret til å virke forlokkende på den unge nonnen. Men det skal vise seg å være gode grunner til at tanten døyver livssmerten. Annas egentlige navn er Ida. De to er av jødisk opprinnelse, og de eneste overlevende fra en familie hvis skjebne fortsatt er ukjent. Filmspråket er like nøkternt og nedpå som rolletolkningene er det, men i kombinasjon med de finskårne svart/hvit-bildene formidles likevel et konsentrert drama om hvordan krigstidens forbrytelser og fortielser kaster lange skygger inn i grålysningen av en mer frigjort tid. Det gripende dramaet består både av den gradvise avdekkingen av sannheten, og av en spennende skildring av de to kvinnene, som selv om de kun har hverandre også har uoverstigelige ulikheter.