5
ACTION
«Once Upon a Deadpool»
Regi: David Leitch
USA, 2018
For ordens skyld: dette er dessverre ikke en splitter ny film som ble spilt inn på rekordtid i all hemmelighet. «Once Upon a Deadpool» er en alternativ utgave av sommerens «Deadpool 2»; nå «filtrert gjennom et slør av barnlig uskyldighet» og utstyrt med tolvårsgrense. Dette er den tredje versjonen vi får av «Deadpool 2» i år: etter kinoutgaven og en femten minutter lengre «Unrated Super Duper Cut» som ble sluppet på hjemmekino i august. «Once Upon a Deadpool» er den familievennlige julefilmevarianten: som er redigert ned av hensyn til yngre publikummere, og sikkert av hensyn til 20th Century Fox’ årsbudsjett. Hele selskapet ble nylig solgt til Disney-konsernet for over 71 milliarder dollar, så Deadpool er dermed tilbake i stallen deres sammen med de fleste andre Marvel-heltene - noe som betyr at han kan dukke opp i deres superhelt-univers fremover. Men før den tid får vi et gjensyn med Deadpool i «Once Upon a Deadpool». Den rørende historien om hvordan en suicidal, vansiret og dypt forstyrret superhelt (Ryan Reynolds) samler sitt eget stjernelag for å redde et traumatisert barnehjemsbarn – og på veien redder sin egen sjel.
Les også: «Deadpool 2»: Snurre sprett på syre!
Vel, sånn mer eller mindre. «Once Upon a Deadpool» er utstyrt med en ny rammehistorie der Deadpool (Ryan Reynolds) har kidnappet eks-barnestjernen Fred Savage (som spiller seg selv), og festet ham til en seng med gaffateip i kjelleren sin. For anledningen dekorter som en kopi av filmsettet til åttitallsklassikeren «The Princess Bride», der Fred Savage spilte en liten gutt som ble fortalt en godnatthistorie. Denne gangen akter Deadpool å fortelle et litt annet godnatteventyr til Fred; en forholdsvis familievennlig variant av «Deadpool 2». I løpet av filmens gang vil de med jevne mellomrom avbryte handlingen med metakommentarer om familievennlig sensur, logiske svakheter og gjestespill – mens Deadpool leser høyt fra en eventyrbok som åpenbart bare består av fargeblyanttegninger.
Les også: «Spider-Man»: Årets supreste overraskelse
Deadpool morer seg også med en liten lydsensur-maskin, noe som leder til mye griseri om Matt Damon. Skal jeg råtippe får vi totalt toppen ti minutter med flunkende nytt materiale, men mesteparten er skikkelig morsomt. Fred Savage er så med på notene her at vi får håpe at han får bli med videre i «Deadpool 3». Ellers får vi noen nye scener (mesteparten tatt fra «Super Duper Cut»-utgaven) og alternative replikker for å veie opp for at mye griseprat og enkelte voldsomheter er sensurert. Rollefigurene kan tilsynelatende si ting som «shit», «asshole» og «holy shitballs» uten problemer, så redigeringen har gått hardest ut over actionscenene. De mest groteske øyeblikkene er fjernet, noe som unektelig forandrer den anarkistiske stemningen litt - men langt fra like mye som man kunne ha fryktet.
Les også: «Fabeldyr: Grindewalds forbrytelser»: Ingen grunn til å deppe over Depp
Ja, det kommer et par ekstra scener helt til slutt. Og ja, jeg ble sittende helt til slutt for å dobbeltsjekke. Har du allerede sett «Deadpool 2» er det neppe vits i å se «Once Upon a Deadpool», med mindre du vil ta med ungene for å se årets morsomste superheltfilm. Som Deadpool selv påpeker: dette er jo tross alt en familiefilm, så da er det muligens på sin plass at hele familien får sjansen til å se den. Dette er dessuten en film som virkelig tåler et gjensyn. Personlig har jeg allikevel litt blandede følelser for dette eksperimentet: på den ene siden er det et kynisk forsøk på å melke mer penger ut av en allerede betydelig kassasuksess (la gå at en del av inntektene i USA går til den veldedige organisasjonen «Fuck Cancer», som for anledningen midlertidig skiftet navn til mer familievennlige «Fudge Cancer»), og samtidig sørge for at Disney kan tjene mer penger på salg av Deadpool-leketøy.
Les også: Her er de beste filmene basert på Stan Lees superunivers
På den annen side meta-gjøgler «Once Upon a Deadpool» så grundig med hele konseptet at dette nærmest blir en parodi på studiosjefenes griskhet. Jeg har vanskelig for å tenke meg at denne fremgangsmåten ville ha fungert for en annen superhelt i solsystemet enn Deadpool, men hvis dette virkelig er et tegn på hvordan filmer vil bli sluppet på kino i fremtiden håper jeg at forandringene går begge veier - og at vi voksne får muligheten til å se for eksempel «Rolf krasjer internett» banne som en sjømann i en voksenversjon som er full av grenseoverskridende griseri. Det ville jo bare vært rett og rimelig.