Film

Oceans 7-11

Kuppkomedien «Logan Lucky», Steven Soderberghs første kinofilm på fire år, er på mange måter den rake motsetningen til hans «Oceans Eleven/Twelve/Thirteen»-serie.

Dagsavisen anmelder

5

DRAMA

«Logan Lucky»

Regi: Steven Soderbergh

USA, 2017

Det var vel ingen som seriøst trodde at Steven Soderbergh ville trekke seg tilbake fra filmbransjen for evig, da han i 2012 offentlig annonserte at han aktet å pensjonere seg fra å regissere film. Soderbergh benyttet førtidspensjonstilværelsen til å regissere tjue episoder av kabelserien «The Knick», samt jobbe som ukreditert filmfotograf og filmklipper på oppfølgeren «Magic Mike XL». Som om ikke det var nok rakk Soderbergh dessuten å regissere off-Broadway-teaterstykket «The Library», og startet det bolivianske spritmerket «Singani63». I år har han dessuten regissert det kommende, interaktive HBO-prosjektet «Mosaic» og iPhone-skrekkfilmen «Unsane».

Men først kommer «Logan Lucky». Soderberghs første kinofilm på fire år, som han har beholdt den totale kreative kontrollen over hele veien. Historien er på mange måter den rake motsetningen til Soderberghs «Oceans Eleven/Twelve/Thirteen», der sofistikerte gentlemenstyver i designertøy og rådyre solbriller utførte kupp med uklanderlig stil. «Logan Lucky» følger omtrent samme prinsipp, men her er forbryterne en gjeng med rødnakker i nedgangstidenes West Virginia – som bare er noen timers kjøretur unna episenteret for urolighetene i USA: Charlottesville. Vi befinner oss i en del av verden dominert av arbeidsløshet, dårlig kosthold, miljøproblemer, fattigdom og skjønnhetskonkurranser for barn.

Hjernen bak denne operasjonen er Jimmy Logan (Channing Tatum), en fraskilt småbarnsfar som akkurat har mistet jobben som konstruksjonsarbeider på grunn av en gammel fotballskade. De eneste fremtidsutsiktene Jimmy har nå er dem han lager selv, så han pønsker ut det perfekte kuppet. Han skal robbe kontanthvelvet under Charlotte Motor Speedway-banen i North Carolina, der firmaet han jobbet for fikk oppdraget med å tette igjen synkehull. For å få planen til å fungere rekrutterer han lillebroren Clyde (Adam Driver), en resignert bartender som mistet høyrehånden i Irak – samt deres stålfokuserte frisør-søster Mellie (Riley Keough). For å komme seg inn i pengehvelvet trenger de dessuten hjelp av skapsprengeren Joe Bang (Daniel Craig!), en lystig hillbilly som byr på et par utfordringer. For det første forlanger Joe at de hjernedøde brødrene hans (Brian Gleeson og Jack Quaid) må få være med på moroa, og for det andre sitter Joe i fengsel. Han må dermed brytes ut i en operasjon som er nesten like komplisert som selve kuppet. I motsetning til de fleste filmer av denne typen får vi ikke ta del i planleggingen, så når kuppet utføres har vi ingen anelse om hvordan det vil bli utført. Soderbergh klarer å få alt til å virke høvelig troverdig, selv etter at overraskelsene tårner seg opp.

«Logan Lucky» er en ren fornøyelse med høyt energinivå og veldig opplagte skuespillere. Channing Tatum leverer en overraskende nyansert og sympatisk prestasjon her, og selv om han er omgitt av karikerte sidefigurer er de til gjengjeld veldig morsomme karikaturer. Daniel Craig ser ut til å kose seg glugg ihjel som skapsprengeren Joe Bang. Fri for alle kravene som har forfulgt ham i rollen som James Bond kan Craig endelig slippe seg helt løs, mens han påminner oss om at han egentlig er en knakende dyktig karakterskuespiller med sløy komisk timing.

Soderbergh er smart nok til å holde seg langt unna politikk, patriotisme og religion; temaer som kunne ha sabotert moroa og påminnet oss for mye om virkeligheten. I den grad han gjør noen sosiale kommenterer, så utrykkes det i miljøskildringer og bakgrunnsdetaljer. Dette er et miljø befolket av rødnakkede rødstatere som hører på country fra CD i pickup-trucken og kunne vært troendes til å stemme på Trump, men Soderbergh er allikevel opptatt av å skildre dem med respekt, varme og affeksjon.

Manuset er kreditert Rebecca Blunt, en person som angivelig ikke eksisterer – og trolig er et dekknavn for enten Steven Soderbergh selv, eller hans kone Jules Asner. Hvem som enn skjuler seg bak dette aliaset er «Lucky Logan» sprekt skrevet, og fullt av vittige påfunn. Forhandlinger under et fengselsoppgjør leder til en lengre diskusjon om hvorfor George R.R. Martin ikke har fullført den neste «Game of Thrones»-boken, og West Virginia-uttalen av ordet «cauliflower» (altså blomkål) melkes for mye moro. Ikke alt her gir like stor uttelling; Soderbergh prøver å kaste inn en skruball mot slutten, som er en smule forutsigbar og suger litt av luften ut av ballongen. Han vier dessuten litt for mye tid til uvesentlig sidespor om en klysete, britisk energidrikk-mogul (Seth MacFarlane) som sponser en NASCAR-føreren Dayton White (Sebastian Stan). Et velvære-fiksert fjols som beskriver mat som «software», og kroppen sin som «et operativsystem». I periferien møter vi også fengselsdirektøren Burns (Dwight Yokam), sykepleieren Sylvia (Katherine Waterston) og FBI-etterforskeren Sarah Grayson (Hillary Swank). Man kan mistenke at de to sistnevnte vil få større spillerom i en oppfølger, som «Logan Lucky» klart legger opp til. Personlig vil jeg mye heller se Soderbergh utforske dette eksentriske miljøet igjen, fremfor at han lager nok en selvtilfreds, makelig «Ocean’s»-film.