Nicole Kidman er i Cannes med hele fire filmer.

Nicole Kidman – Jeg trenger egentlig ikke jobbe

Med hele fire filmer er Nicole Kidman dronningen av årets filmfestival. Blant dem en av festivalens mørkeste og blodigste.

 

CANNES (Dagsavisen): - Som skuespiller er du aldri bedre enn mulighetene du blir tilbudt, sier Nicole Kidman, stjernen alle vil ha en bit av, men som under årets filmfestival i Cannes nærmest skyr pressen med unntak av et par utvalgte pressekonferanser, og det til tross for at hun bidrar til både tre spillefilmer og en TV-serie.

– At jeg er med i fire prosjekter er var ikke noe jeg så for meg at skulle komme, men på dette tidspunktet i livet så forsøker jeg å være åpen og modig og påta meg prosjekter som gir meg noe, sier Kidman, som stiller på den offisielle pressekonferansen i Cannes for Yorgos Lanthimos «The Killing Of A Sacred Deer», den nye filmen fra mannen som tiltet verden litt inn mot mørket med «The Lobster».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Denne gangen blir det enda svartere, og Kidman har en sentral rolle som mor i det umake familiedramaet hvor hennes legemann (spilt av Colin Farrell) blir hjemsøkt av en hevner at det heller uventede slaget. Filmen er ulik alt annet hun er med i for tiden, inkludert Jane Campions andre sesong av den smått bisarre TV-serien «Top Of The Lake», som også får premiere under filmfestivalen i Cannes.

Denne gangen blir det enda svartere, og Kidman har en sentral rolle i det umake familiedramaet, ulik alt annet hun er med i for tiden, inkludert Jane Campions andre sesong av TV-serien «Top Of The Lake», som også får premiere under filmfestivalen i Cannes senere i festivaluken.

Les også: Cannes-festival i kulturell kryssild

Ydmyk

– Jane Campion er en veldig god venn av meg og hun var den som i bunn og grunn oppdaget meg da jeg var 14 år. På det nivået jeg er som skuespiller nå forsøker jeg å spille som om jeg fortsatt var 21 år, sier 49-åringe Kidman, som også kan notere seg Sofia Coppolas nye film «The Beguiled» og en mindre rolle i «How To Talk To Girls At Parties», en film om punkopprører i 1977 paret med science fiction-komedie.

De fire prosjektene utgjør et svært variert knippe filmer, hvorav Lanthimos og Coppolas filmer også deltar i hovedprogrammet. Australske Kidman innrømmer at på det stadiet hun er nå, som skuespiller og Holywood-ikon, hadde hun ikke behøvd å jobbe mer i det hele tatt.

– Men jeg gjør det fordi det er min måte å uttrykke meg på, og jeg er fortsatt ydmyk over å bli spurt om å være en del av noe, og som kan gi meg noe tilbake. Når det gjelder å sprenge grenser så vil jeg støtte filmskapere som er helt unike, som har noe helt spesielt de vil si eller som er debutanter som ikke får sjansen med mindre de får hjelp fra noen etablerte.

Morsrollen

I Yorgos Lanthimos svært mørke komedie – i hvert fall er den det ifølge Kidman selv – spiller hun en mor i en familie som mildt sagt blir satt på prøve. Kidman sa til seg selv hele tiden under arbeidet at dette var en komedie, og på den måte fikk de også formidlet materialet til de to mindre barna i filmen, som må håndtere et voldsom, blodig og voldelig materiale.

– Jeg tror de følte seg veldig beskyttet, de var spente og engasjerte, og vi brukte mye tid på å være sammen. Jeg leste manuset først og føler at filmen har en hypnotisk kvalitet over seg. Å være med i en Yorgos Lanthimos-film handler om å forlate alt som heter analyse og bare være med på det som skjer. Yorgos har en helt egen stil som filmskaper og jobben vår som skuespillere er å være fødselshjelp til dette, sier hun, og legger til at Lanthimos ofte kan be skuespillerne om å gjøre minst mulig.

– Og det er en veldig vanskelig utfordring. Etter at jeg hadde sett filmen ringte jeg han opp etterpå og sa at jeg har aldri sett noe lignende, sier Kidman, som har klare prinsipper for hvilke roller hun velger. 

– Jeg har et moralsk kompass jeg navigerer etter når det gjelder hva jeg er villig til å gjøre og ikke ut fra et personlig synspunkt, men når jeg velger en regissør jeg vil arbeide med, så innebærer det en risiko som jeg er gjerne tar. Men jeg ser selvsagt på hva de enkelte har gjort tidligere, sier hun, og nevner spesielt i dette tilfellet Lanthimos gjennombruddsfilm «Dogthooth», som hun ble helt satt ut av.

Les også: Biter der det smerter mest

Skiller familie og jobb

– Så jeg visste jeg hva jeg gjorde. Det er selvsagt noe annet med prosjekter som dramaserien «Big Little Lies» som jeg både spiller i og produserer, men det er sjelden man har mulighet til å ha den kontrollen over noe man går inn i. En skuespiller kan ikke være en kontrollfrik, du må være beredt på å bli kastet fullstendig rundt på og akkurat det elementet elsker jeg, sier skuespilleren, som er gift med countrystjernen Keith Urban og har barn på sju og ni år. Men «The Killing Of A Scared Deer» blir ikke vist i det Kidmanske hjem på mange år ennå, kan hun forsikre.

– Familien er noe annet enn mitt kreative liv. Jeg gjorde «Paddington» for barnas skyld slik at de kunne være en del av det hele, men de har veldig liten forståelse av hva mannen min og jeg gjør. Livet de lever er naturligvis viktigere enn hva vi gjør, og da de så «Paddington» ble de småsjokkert over at jeg spiller skurken. Men jeg forsøker å holde yrkesliv og morsrollen separat. Det å være en skuespiller og mor handler i stor grad om å kunne sjonglere de to elementene i livet. Jeg er heldig på den måten at jeg er gift med en musiker, at vi kan planlegge ut fra det og at vi begge kan forfølge vårt kunstneriske og kreative kall samtidig som vi har et solid hjemmeliv.