Kultur

Motkulturens barndom

«Freak Out» gir oss den fascinerende historien om fem frikere fra overklassen som bestemte seg for å «turn on, tune in, drop out».

Dagsavisen anmelder

DOKUMENTAR

«Freak Out»

Regi: Carl Javer

Sverige/Danmark/Norge/Tyskland, 2014

Tid for dokumentar! De startet sitt eget kollektiv som snudde ryggen til samfunnsnormene. De lot håret gro, og mennene anla skjegg. Gikk i romslige klær og sandaler. Levde i pakt med naturen, satset på vegetarisme og eksperimenterte med dop. Fri sex, pasifisme og radikal nytenkning var idealet - akkurat som det var for tusenvis av hippier på sekstitallet. Det spesielle er at denne gjengen gjorde det samme på starten av 1900-tallet, og de gjorde det først. Disse pionerene kjøpte litt land på en høyde ved Ascona i Sveits, og døpte kolonien til Monte Verita. Sannhetens fjell. Her skulle de skape sitt eget paradis, langt borte fra den industrielle revolusjonen, krigshissingen og konformiteten. La gå at hele paradiset var finansiert av foreldrene de foraktet, og at livsstilen kun var en motreaksjon. Men det var på Monte Verita at hele motkulturbevegelsen startet. Etter hvert konstruerte de et sanatorium for alternativ behandling her, som tiltrakk seg det som kunne krype og gå av den kulturelle eliten i Europa og USA. Deriblant Sigmund Freud, H.G. Wells, D.H. Lawrence, Isadora Duncan og Rudolf Steiner. Til og med Lenin dukket opp.

Nøkkelpersonene i opprettelsen av Monte Verita var også enormt innflytelsesrike, og inspirerte alt fra Carl Jungs teorier og moderne dans, til Herman Hesses forfatterskap og Franz Kafkas «Prosessen». De var også drivkraften bak en bevegelse som gradvis spredde seg globalt, og for alvor detonerte på sekstitallet. Det er lett å flire av en gjeng privilegerte overklasseungdommer som bruker foreldrenes penger på å konstruere sitt eget utopi, der de vier tida til å dyrke skjeggvekst, utøve gruppesex og transcendental nakendans. Men i forhold til den hemningsløse galskapen i verden utenfor virker de temmelig rasjonelle. Historien om disse folka er full av tragedier: mentale problemer, selvmord, rusmisbruk og dårlig hygiene - men det meste var trolig et resultat av en tidsalder med et klaustrofobisk klassesystem totalt blottet for personlig frihet, som fordømte enhver som ikke ville følge flokken. Og som «Freak Out» stadig påpeker: det var en tidsalder med foruroligende mange likhetstrekk med vår egen. Man sitter igjen med følelsen av at teamet er betydelig mer fascinerende enn denne ujevne, ufokuserte dokumentarfilmen.

En blanding av intervjuer, fotografier, arkivopptak (for det meste tatt fra det britiske filminstituttets samling av sjeldne opptak fra begynnelsen av 1900-tallet), rekonstruksjoner og kunstferdige animasjoner. Med en fortellerstemme fra den andre siden av graven, der den danske skuespilleren Iben Hjejle portretterer pianisten Ida Hoffman. En av de sentrale grunnleggerne av Monte Verita. Jeg er ikke helt overbevist om hvor mye de arty-farty animasjonene bidrar til å klargjøre temaet, annet enn å iscenesette noen stilige bilder som egentlig forteller oss fint lite om de virkelige personene. Regissør Carl Javer har bred erfaring fra dokumentarserier for svensk TV, og jeg mistenker at «Freak Out» hadde fungert bedre oppdelt i flere episoder, som kunne gitt alle disse personene og hendelsene mer pusterom. Mye av spilletiden vies Freud-protesjeen Otto Gross, som hadde fortjent sin egen dokumentar - og i overkant mye tid spises opp av den ekspresjonistiske dansepioneren Mary Wigman, noe som føles som et mindre vesentlig sidespor. Filmen er overlesset med spennende info, men virrer fra det ene til det andre uten noen klar retningssans. Heldigvis er temaet så spennende at «Freak Out» holder interessen hele veien. Kunne blitt en skikkelig bra spillefilm, også. Noen burde tipse for eksempel David Cronenberg!

«Freak Out» er månedens film på Cinemateket. Sjekk Cinemateket.no