Film

Mollstemte kvinneskjebner

Månedens film på Cinemateket vil være kjærkommen for fans av regissøren Kelly Reichhardt.

Dagsavisen anmelder

3

DRAMA

«Certain Women»

Regi: Kelly Reichardt

USA, 2016

Månedens film på Cinemateket har en rolleliste full av kjente navn og en tredelt historie som inkluderer utroskap, raserianfall, rettskonflikter, en gisselsituasjon, en bilulykke, lesbisk kjærlighet på hesteryggen og minst et tilfelle av uærlig ervervelse av sandstein. Kunne ha blitt oppskriften på et intenst drama, men alle som kjenner til regissør/manusforfatter/filmklipper Kelly Reichardt vet allerede at «Certain Women» blir det stikk motsatte. En saktmodig, mollstemt antologiskildring av tre løst sammenhengende kvinneskjebner i vinterkalde Montana, basert på en novellesamling av Maile Meloy. Reichardt holder speedometeret langt under spaserfart, mens hun studerer rurale landskap, kommunikasjonsproblemer, isolasjon og lange kunstpauser. I småbyen Livingstone sliter advokaten Laura (Laura Dern) med en klient (Jared Harris) som nekter å akseptere at han ikke kan saksøke arbeidsgiveren sin for erstatning etter en jobbulykke. En mann i krisemodus; patetisk og sta som et esel.

I mellomtiden har Laura innledet et hemmelig forhold til Ryan (James LeGros), som er ulykkelig gift med Gina (Michelle Williams). En stram, selvfokusert karrierekvinne som har siktet inn en haug med gamle sandsteiner, og de befinner seg på eiendommen til pensjonisten Albert (Rene Auberjonois). Gina akter å benytte disse sandsteinene til huset hun bygger sammen med ektemannen, og er ikke fremmed for å manipulere en aldersdement mann for å få viljen sin. Det siste avsnittet i filmen er med god margin det mest interessante. Her blir vi kjent med den ensomme cowboyjenta Jamie (Lily Gladstone), som steller hestene på en ranch langt ute i Montanas ødemark. Under en bytur ender Jaime helt tilfeldig opp blant elevene på en kveldsskole, der den nyutdannede advokaten Beth (Kristen Stewart) nølende underviser en gruppe selvopptatte lærere om skolejus. Etterpå havner Beth på en kafe sammen med Jamie, som syder av uartikulerte følelser og et desperat behov for å knytte bånd til noen. De neste ukene tropper hun opp på hver eneste skoletime med stjerner i blikket og bankende hjerte. Beth er litt for overarbeidet og distrahert av sine egne problemer til å oppdage at Jaime er totalt betatt av henne, og suger opp hvert eneste sekund de tilbringer sammen som en sulteforet maursluker.

Denne vemodige, ensidige kjærlighetshistorien har en følelsesmessig kraft som de to andre segmentene i «Certain Women» totalt mangler, og bare understreker svakhetene i resten av filmen. Jeg mistenker at selv publikummere som er store fans av Reichardt-filmer som «Wendy and Lucy», «Meek’s Cutoff» og «Night Moves» (sistnevnte var månedens film på Cinemateket tilbake i 2015) vil streve litt med å finne den helt store meningen med de to første historiene i filmen, som er begravet så dypt under overflaten at selv Reichardt sliter med å grave den opp uten spade. På den annen side: selv de av oss som i utgangspunktet har store problemer med regissørens knusktørre tungsinn vil bli skikkelig grepet av det avsluttende kapittelet i «Certain Women». Skuespillerprestasjonen er jevnt over naturalistiske og troverdige, men det er kun nykomlingen Lily Gladstone som virkelig opphøyer materialet og gir filmen en puls. Hennes rørende prestasjon gjør egenhendig filmen verdt å se, selv om det er vanskelig å påstå at dette er noe annet enn en av Kelly Reichardts svakeste filmer så langt. De som befinner seg på bølgelengde med regissøren vil sikkert finne større verdi her, mens vi som ikke helt er innstilt på samme frekvens vil kjempe en tapende kamp mot likegyldigheten.

For visningstider se www.cinemateket.no