Film

«Marriage Story»: Scener fra en skilsmisse

Å se to ektefeller krangle seg gjennom en opprivende skilsmisse høres ikke ut som en hyggelig kinotur, men «Marriage Story» er en helt glimrende film.

Dagsavisen anmelder

5

DRAMA

«Marriage Story»

Regi: Noah Baumbach

USA, 2019

«Marriage Story» er et innsiktsfullt drama, fullt av livserfaring, humor og sterke følelser, og som er plettfritt skrevet og regissert av Noah Baumbach. Han har basert mye av «Marriage Story» på sitt ekteskap med skuespilleren Jennifer Jason Leigh; i likhet med rollefigurene i filmen jobbet de sammen på flere prosjekter («Margot at the Wedding», «Greenberg»), og fikk en sønn sammen før de skilte lag i 2010. Siden historien er så dypt personlig er det lett å mistenke at Baumbach har størst forståelse for sitt mannlige alter ego, men han behandler begge parter med like mye empati og varme. Dette er ikke Baumbachs første selvbiografiske film om skilsmisse; «The Squid and the Whale» (2005) utforsket hvordan foreldrenes oppbrudd påvirket familien hans på åttitallet. I «Marriage Story» har tidene forandret seg, og den unge gutten som en gang så med forvirring på foreldrenes skilsmisse går nå igjennom det samme selv. I oppstarten blir vi ledet til å tro at dette kunne ha vært en romantisk komedie, mens ekteparet Nicole (Scarlett Johansson) og Charlie (Adam Driver) ramser opp egenskapene de elsker ved hverandre i hjertevarme montasjesekvenser. Hun er en god mor som liker å leke, gir perfekte gaver og virkelig hører på folk. Han har en evne til å aldri kle seg pinlig, er en tålmodig far, og gråter lett på kino.

Denne romantiske komedien var imidlertid over for lenge siden. Nå sitter de separerte ektefellene langt fra hverandre under en terapitime, i et mislykket forsøk på å komme til enighet før skilsmissen er et faktum. Charlie drivet et eksperimentelt teaterkompani i New York, der Nicole i mange år har vært skuespiller. Nå har hun startet innspillingen av en hyperkommersiell TV-pilot i Los Angeles, og flytter tilbake inn på jenterommet hos sin mamma Sandra (Julie Hagerty) sammen med sønnen Henry (Azhy Robertson). For å se den åtte år gamle sønnen er Charlie nødt til å pendle fra den ene kysten til den andre, mens han stresser med oppsetningen av sitt første Broadway-stykke. Innledningsvis er Nicole og Charlie fast bestemte på å skilles som siviliserte mennesker, og behandle hverandre med respekt. De kommer jo fortsatt til å være gode venner, og vil alltid være tett sammenknyttet takket være sønnen. Men situasjonen blir mer anspent etter at Nicole lar seg overtale til å hyre inn den svindyre skillsmisseadvokaten Nora Fanshaw (Laura Dern), som er vant til å spille skittent på vegne av klientene sine.

Som alle skilsmissehistorier har «Marriage Story» sin del krangling og rasende oppgjør, men det er nesten noe mirakuløst over hvordan Baumbach hele veien er drevet av sympati for hovedpersonene. Selv i øyeblikkene de skriker forferdelige ting i ansiktene på hverandre, så skjønner vi det er et utslag av dyp fortvilelse og ikke hat. Charlie og Nicole er rasjonelle, velmenende personer med gode intensjoner, men skilsmisseprosessen er i sin natur irrasjonell. I alle fall i USA, og særlig i Los Angeles. I løpet av historiens gang får man sjansen til å sette sammen bitene av dette splintrede ekteskapet, og skjønner ut fra det hvorfor det måtte ende. At «Marriage Story» til tider blir veldig teatralsk er i tråd med intensjonene, noe som understrekes av at Johansson og Driver får sjansen til å fremføre hver sin Stephen Sondheim-sang fra musikalen «Company». Det må også sies at Scarlett Johansson og Adam Driver aldri har vært bedre enn de er her, og det kommer sikkert mye av at de begge bidro aktivt under forproduksjonen – så deres personlige erfaringer ble også en sentral del av manuset. «Marriage Story» spenner over et bredt spekter av kompliserte følelser og velobserverte nyanser, men er mest opptatt av forsoning og forståelse.

«The Marriage Story» vises på utvalgte kinoer forut for Netflix-premiere 6. desember.