Film

Lovløshet og nedgangstider

Her kommer nok en sjelden godbit: den typen neo-western som kunne ha kommet rett fra den amerikanske filmgullalderen på 1970-tallet, men som likevel sirkler rundt dagsaktuelle temaer.

Dagsavisen anmelder

5

DRAMA

«Hell Or High Water»

Regi: David Mackenzie

USA, 2016

De mest høflige menneskene jeg noensinne har møtt, møtte jeg i Texas. Jeg ville neppe ha likt å diskutere politikk med mesteparten av dem, men ekte texanere bærer sin æreskodeks og instinktive veloppdragenhet like naturlig som de bærer håndvåpnene. «Hell or High Water» fanger opp den tilbakelente texanske folkesjelen perfekt, og er den typen neo-western som kunne ha kommet rett fra den amerikanske filmgullalderen på 1970-tallet - men som likevel sirkler rundt dagsaktuelle temaer.

«Hell or High Water» plugger seg rett inn i nedgangstidene i USA, og underklassen som må betale regningen for finansindustriens forbrytelser. Den rasende massen som ble stående på perrongen mens toget kjørte, og som nekter å akseptere at verden forandret seg. Den ur-amerikanske folkesjelen som nå har gjort et opprør mot det etablerte politiske systemet, og de neste årene trolig vil gå fra vondt til langt verre. «Hell or High Water» fanger perfekt opp et Texas dominert av konkurser, nedleggelser, arbeidsløshet og desillusjonerte cowboyer, som fortsatt tviholder på en livsstil som kan spores tilbake til USAs nybyggertid. En tid da menn bar bredbremmede hatter, red hester og sov med seksløperen på hofta.

Filmen følger to parallellhistorier som er dømt til å kollidere med hverandre. Den ene om to brødre i dagens Vest-Texas: Toby (Chris Pine) og Tanner Howard (Ben Foster), som i løpet av en uke har planlagt å robbe en håndfull banker for sammenlagt litt over 40.000 dollar.

De angriper bare småfilialene til Texas Midland Banks, og tar bare sedler med lave valører. Målet er å rappe tilbake pengene banken stjal fra deres nylig avdøde mor, og nedbetale lånet på familiegården før den blir beslaglagt. Et nobelt mål, og en plan som åpenbart har vært pønsket ut over lang tid. Fraskilte Toby er bare opptatt av å sikre fremtiden til sønnene han har mistet kontakten med, men storebroren Tanner er en langt løsere kanon – som har tilbragt mye av sitt voksne liv bak murene, og tyr raskere til vold. Det er neppe tilfeldig at kameraet sveiper forbi en graffiti like ved den første banken brødrene raner, som sier noe sånt som «No bailout for people like us». Dette er en verden der bare politikere og bankfolk slipper unna med å være kriminelle.

Det perfekte kuppet er bare en myte, og ting går til slutt galt. Som Tanner på et tidspunkt sier: «Jeg kjenner ingen som har sluppet unna med noe som helst, har du?». I den andre enden av filmen prøver den pensjonsklare Texas Ranger-en Marcus Hamilton (Jeff Bridges) å nøste sammen trådene, og pågripe ransmennene sammen med sin lakoniske, meksikansk-indianske partner Alberto (Gil Birmingham). De tilbringer mesteparten av tiden med å tålmodig vente på at noe skjer, mens de slenger sarkastiske (og ikke så rent lite rasistiske) vittigheter til hverandre.

Det er sannelig ikke lett å vite hvem av dem vi skal heie mest på her: begge parter er tilsvarende sympatiske, og har på hvert sitt vis edle hensikter. Nyanserte skuespillerprestasjoner fra et kobbel av dyktige kjenninger (særlig kameleonen Ben Foster er helt fantastisk her) opphøyer en tradisjonell historie til noe langt mer severdig og engasjerende. Godt hjulpet av nok et velskrevet manus av skuespilleren Taylor Sheridan, som sist skrev Denis Villeneuves «Sicario». Det er også verdt å merke seg at regissør David Mackenzie er britisk. Og hvor mye han enn understreker sin respekt for nobiliteten i det texanske folkelynnet, klarer ikke Mackenzie å dy seg med å legge inn noen skarpe kommentarer om tidsånden i USA. Koselige pensjonister i cowboyhatt, som er oppriktig forundret over at brødrene Howard raner banker, for «dere er jo ikke mexicanere!».

De fleste meningsløse voldsomhetene i filmen blir provosert frem av impulsive, skytekåte sivilister som utfolder sin grunnlovfestede rett til å bære våpen på offentlige steder - og troen på mytene om den amerikanske vesten viser seg å være destruktive illusjoner. Den syrlige humoren er likevel såpass subtil at «Hell or High Water» fungerer like bra som en konvensjonell, moderne western der alle hattene er grå og alle valg har tragiske konsekvenser.