Film

«Los Bando»: NM i sjarm

Når hørte du sist Motorpsycho i en norsk ungdomsfilm? Musikkteft og gode rollefigurer sjarmerer seg tvers gjennom en noe humpete roadmovie for ungdomstrinnet.

Dagsavisen anmelder

5

DRAMA

«Los Bando»

Regi: Christian Lo

Norge, 2017

«Los Bando» er en av de filmene man ikke ser så ofte, laget med stor gjenkjennelig kjærlighet til unge drømmer og ergo har den også en spesifikk målgruppe i sikte. Men NM i Rock, hvem husker nå det? Grim (Tage Hogness) og Aksel (Jakob Dyrud) er venner siden bleiestadiet. Nå er de i stemmeskiftets ustø fase og terper på eget band i garasjen på Helgøya der de bor. Den store drømmen for dem begge er å komme og gå til topps i NM i Rock. Når uttaket kommer er det bare et par små utfordringer som må forseres. Det ene er at Aksel om mulig er verdens verste vokalist, uten å høre det selv. Og det som låter bra med «autotune» vil ikke på noen måte kunne skjules når de står på en scene. Det er dessuten litt spedt med bare to i bandet, og en ambisiøs audition ender med at den ensomme cellospilleren Thilda (Tiril Marie Høistad Berge) blir med. Hun er en kommende goth-rocker og har atskillig bein i nesa, alderen til tross. Bare ni år gammel har hun med «lapp fra foreldrene» om at hun får lov til å bli med til Tromsø for å spille NM i Rock. Og for å komme dit slaktes bandkasse for å hyre Martin (Jonas Hoff Oftebro), bygdas beste rallysjåfør som er langt eldre enn de andre og takker ja til oppdraget utelukkende for å komme seg unna en krevende verkstedeier av en far (Nils Ole Oftebro) og en bror (Frank Kjosås) som får pinsemenigheten til å blekne. Men med Hellacopters, Bigbang og Motorpsycho i spilleren bærer det i vei nordover i den alltid krakilske brorens omlakkerte Jesus-van.

Uten å gjøre nevneverdig nummer av det, rusher filmen innom temaer som vil berøre noen hver. Ensomhet og mobbing, foreldre som skilles, knuste drømmer og det opprøret som må tas om man som ung skal frigjøre seg selv fra press og forventninger. Kjærligheten til musikken og vennskap som settes på prøve er katalysatorer for en roadmovie der utviklingen følger skjema nærmest til punkt og prikke. Med et skuespillerensemble som agerer alderen ni til 17 løfter filmen også fram samhandling og vennskap på tvers av alder, selvfølgelig på bekostning av voksne som ikke vet å oppføre seg. At filmen tar brå omveier innom den rene komedien fungerer bare sånn passe. En bryllupshistorie fører få steder hen, mens et møte med Grims største idol, den legendariske trommeslageren «The Hammer», spilt av Turbo-negros gamle vokalist Hans-Erik Dyvik Husby, kunne blitt utnyttet i langt bedre grad. At det også er en rømlingsfilm der musen i dette tilfellet leker med katten sier seg kanskje selv.

Voksne biroller løfter filmen. Det samme gjør far og sønn Oftebro og Jonas Hoff Oftebro på egen hånd når han bestemmer seg for å vise at talentet er egnet til å gå tvers gjennom lerretet. Når da ikke Tiril Marie Høistad Berge stjeler filmen med herlig fandenivoldskhet.

«Los Bando»s manusforfatter Arild Tryggestad er målbevisst hva gjelder bredden. Her er ingen tilløp til å dyrke det urbane eller det påklistret kule, ingen nesegrus beundring av ansiktsløse DJ-idoler eller nesa i Instagram. Heller da det vanlige og normale sett fra et land der slett ikke alle bor i indre Oslo. Helgøya-landskapet og veien nordover brukes på beste vis av fotograf Bjørn Ståle Bratberg, og typegalleriet er varmt skildret enten det handler om trønderske bikere eller en jesus-kladd med utur. Rocken var visst ikke helt død likevel.